Traumer fra skoletiden, hvordan takle hverdagen på studiet?

Godt at du har funnet et studie som du liker og at det er noe som kan motivere deg videre. Det er likevel fullt forståelig at det kan være veldig krevende når man har opplevd vanskelige ting tidligere i forbindelse med skolegangen som kanskje blir vekket til live igjen når man igjen kommer i en lignende situasjon. 

Når vi har opplevd traumatiske hendelser er det slik at hjernen vår er rask med å minne oss på dette når vi kommer i lignende situasjoner igjen. Så selv om vi vet at situasjonen nå er en annen og ikke egentlig farlig, settes de samme reaksjonene på fare i gang i kroppen som om vi skulle opplevd disse skremmende hendelsene på nytt.

 Som du skriver blir du påvirket av å ha det sånn og det gjør at du blir mer kritisk til deg selv på flere områder. Det er veldig naturlig for oss mennesker å bli veldig kritiske til oss selv når vi har det vanskelig. Egentlig skal dette beskytte oss fra å gjøre ting som støter oss ut av fellesskapet med de andre, men ofte blir den indre kritikeren så streng at vi blir overveldet av det. Da blir det ofte et problem i seg selv, fordi selvkritiske tanker kan få oss til å føle oss utilstrekkelig og ubrukelig. Kanskje blir det også slik at vi trekker oss mer tilbake fra de andre og kjenner at det blir vanskelig å være så tilstede som vi ønsker sosialt.

Dersom du har opplevd en eller flere traumatiske hendelser og opplever plager som ikke går over av seg selv, kan det være en god ide å prate med  fagfolk om dette. Da kan du dele litt mer om det du har opplevd og både få støtte, og konkrete råd for vegen videre tilpasset din situasjon. 

Når vi blir engstelige og plages med tilbakevendende tanker om tidligere hendelser, er det ofte vanskelig å kjenne at man er helt tilstede i studiehverdagen også. Det finnes studieveiledere på de fleste studiesteder som kan bistå med en prat dersom du opplever at dette gir deg utfordringer på studiet. De er vant til å snakke med studenter om utfordringer, og om det for eksempel er mulighet for noe tilrettelegging underveis på studiet. For noen kan det være til hjelp og for eksempel redusere antall fag/ ta studiet over litt lengre tid, dersom en har helseutfordringer som gjør at det blir for strevsomt å følge normal studieprogresjon.

Når kroppen er i beredskap samtidig som man kjenner at en må være tilstede sosialt er det ikke så rart at en blir litt utrygg og kanskje vegrer seg for ulike sosiale situasjoner.

Det høres alt i alt ut som det kan være hjelpsomt for deg å ta kontakt med studenthelsetjenesten på ditt studiested.

Her kan du få hjelp til å finne ut av på hvilken måte det kan være aktuelt for deg å håndtere det du strever med nå. De kan hjelpe deg med å finne ut hva som er mest hensiktsmessig å arbeide med framover for at du skal kunne få en bedre hverdag; om det er hovedsakelig de reaksjonene du får når du blir minnet på de ubehagelige opplevelsene du har hatt tidligere, det at du blir veldig selvkritisk, symptomene på sosial angst- eller kanskje en forståelse av hvordan disse henger sammen.

 Jeg legger ved noen artikler som jeg tror kan være relevante for deg å lese. 

Ønsker deg alt godt, og lykke til videre