Hva er poenget med sosial angst?

Vi er alle, i større eller mindre grad, redd for å bli negativt evaluert av andre. Dette henger sammen med at vi er flokkdyr, som er avhengig av å fungere sosialt sammen med andre mennesker. En liten grad av sosial engstelse kan være bra å ha, da det gjør at vi skjerper oss og oppfører oss høflig og ordentlig overfor nye mennesker. Hadde vi vært totalt fri for all sosial angst, ville vi i verste fall kanskje oppført oss frekt eller på en dårlig måte overfor andre. Når det er sagt, er det svært plagsomt hvis du får en sterk grad av sosial angst, som kanskje hindrer deg i å leve livet slik du ønsker.

Negativ evaluering

Har du en indre stemme som kommenterer på alt du gjør? Kan denne fort bli veldig streng, slik som; «Å nei, nå synes de sikkert jeg er rar... Tenk om de ikke liker meg…». I så fall er du ikke alene. Når du er sosialt engstelig, går mye av fokuset innover i deg selv for å gruble over hva du har sagt og hva du skal si. Først og fremst kan det være til hjelp og ha litt større romslighet for seg selv ved å heller si «Ja, ja, kanskje de synes jeg er rar, men hva så?... Tenk om de kanskje liker meg?». Ved å være litt snillere med deg selv, er det faktisk enklere å slappe mer av i situasjonen, noe som gjør at det er enklere å ha fokus på den andre du snakker med. Klarer du å flytte fokuset ut fra deg selv, vil sannsynligheten øke for at du kjenner mindre på angstsymptomer.

Unngåelse holder liv i den sosiale angsten

Har du en veldig sterk indre kritiker, kan det bli plagsomt å være sosial sammen med andre. Du gruer deg kanskje til å reise på en fest, der du ikke kjenner noen. Dette er svært vanlige følelser å kjenne på. Det kan være fristende å unngå det du gruer deg for. Men hvis du begynner å unngå sosiale situasjoner, er dette med og opprettholder den sosiale engstelsen. Du får da ikke testet ut om det faktisk ville gå bedre enn du tror. Ofte er det kanskje slik at hvis du gruer deg for å dra ut på noe, men allikevel drar, kan du oppleve at det ble bedre enn forventet. Du får da motbevist dine angsttanker (som ofte truer med at kvelden vil ende i sosial katastrofe), og du får også styrket dine sosiale ferdigheter, som øker sannsynligheten for at det faktisk går bedre neste gang du er i en lignende situasjon. Husk at angst er ubehagelig, men ikke farlig! Ved å tåle angsten og eksponere deg for ubehaget, vil angsten gradvis avta.

Vær deg selv

Selv så enkelt det høres ut, er det ikke alltid like lett å «være seg selv». Men det er faktisk et godt tips, og noe som andre folk liker. Tenk over hvordan det er å være sammen med noen som er seg selv; vi tenker ofte at denne personen virker ekte og genuin, fremfor en som forsøker å late som en er noe annet. Tenk på hvordan du er når du er sammen med noen du er trygg på (som f.eks et familiemedlem eller en nær venn). I disse situasjonene er den indre kritikeren din kanskje mindre tilstedeværende? Du er kanskje mer deg selv og «overtenker» mindre? Dette kan være en pekepinn på hvordan du kan forsøke å være også i møte med de du ikke kjenner så godt.

Just do it!

Du har kanskje hørt Nikes slagord, «Just do it!»? Dette slagordet kan være en god huskeregel for å ikke tenke så alt for mye på det du skal si og gjøre, men heller bare kaste deg ut i en situasjon. Har du sosial angst, kan det være fristende å forsøke å kontrollere og planlegge alle mulige utfall av en sosial setting, for å være forberedt på å ikke si eller gjøre noe dumt. Dette har imidlertid den ulempen at det er svært sjelden vi klarer å forutse helt hvordan en situasjon eller en samtale kommer til å bli. Det fører heller til at du bruker masse energi på å bekymre deg, og angsten har en tendens til å vokse. Hiv deg ut i sosiale situasjoner, og ta sjansen på at du lander på beina. Og gjør du ikke det, så kan det faktisk komme noe moro ut av det. Gjør du noe dumt eller flaut, kan du forsøke å le av deg selv. Ved å ta deg selv mindre høytidelig, føles det bedre for din egen del. I tillegg bidrar du til en mer inkluderende verden, der du viser andre at det kan være takhøyde for å ikke være sosialt «perfekt».