De aller fleste mennesker har vanskelige perioder, men noen har også depresjon. En vanskelig periode kommer gjerne etter en periode med belastninger eller relasjonelle problemer. Kanskje du strever i et eller flere fag, har kjærlighetssorg eller at relasjonen til en venn eller et familiemedlem føles komplisert? Når summen av belastning blir stor over tid, er det vanlig å kjenne seg nedstemt. Typisk for vanskelige perioder er å begynne å tvile på seg selv, være mye trist og ha mange negative tanker, men dette går oftest over i løpet av noen uker. Slike endringer har man også når man har depresjon, men det er noen viktige forskjeller:

Varighet og variasjon i følelseslivet

En vanskelig periode varer kortere, og følelsene svinger mer. I en vanskelig periode kan du være mye trist, men positive hendelser gjør at tristheten slipper taket. Når de triste følelsene varer over lenger tid og det er mindre svingninger, er det større fare for depresjon. Man pleier å si at når man har følt seg sammenhengende nedstemt uten variasjon over 2 uker, er dette et symptom på depresjon. Når man har depresjon, er det vanskelig å føle glede. Selv når det skjer noe positivt, slipper ikke tristheten eller tomheten tak. Andres glede kan føles uforståelig og vanskelig å dele. Det er vanlig å trekke seg unna fordi man blir redd for at andre skal merke tristheten og kanskje bli «smittet» av den. Dette er et annet tegn på depresjon, at man har forstørret og urealistisk skyldfølelse.

Tenkning om nået, fortiden og fremtiden

Mange som har depresjon forteller om en forandring i tenkningen. Tristheten farger hvordan man opplever verden og mennesker rundt seg, tankene blir preget av pessimisme og negative aspekter ved en selv, ved andre, ved fortiden og om fremtiden. Slike negative tanker kan føre til følelse av håpløshet, uro og angst. Når man har depresjon, reagerer ofte andre mennesker på pessimismen og negativismen i tankegangen, noe som skjer sjeldnere ved en vanskelig periode, fordi tankene da ofte er realistiske i forhold til det som skjer eller har skjedd. Mange med depresjon forteller at de vet at tenkingen er urealistisk negativ, men at de allikevel ikke klarer å la være å tro på den.

Selvbilde i varig eller flyktig endring

Har du en vanskelig periode, kan du gjerne kjenne på en nedgang i selvbildet, men det normaliserer eller justerer seg fort. For en deprimert person er det vanlig å ha negative tanker om seg selv over lengre tid og etter hvert som de negative tankene får grobunn, blir det også vanskelig å tro på at andre mennesker kan liker en. Som følge av dette kan en deprimert person trekke seg unna sosialt, og derfor også gå glipp av sosiale situasjoner hvor man kan få støtte, positiv oppmerksomhet og mulighet til å justere de negative tankene.

Hverdagsfungeringen svekkes ved depresjon

Hverdagsfungering er hvordan du klarer å ivareta dine hverdagslige oppgaver, for eksempel læring på skolen, holde på vennskap, søvn, mat, hygiene og økonomi. Ved depresjon er ofte mestringen av en eller flere av disse oppgavene svekket over tid. Mange studenter med depresjon sliter med konsentrasjon, som fører til at de ikke får levert skolearbeid i tide og det kan være vanskelig å fullføre eksamen og oppgaver. For en person med depresjon kan det være vanskelig å være impulsiv og spontan. Kroppen kan kjennes som en tung sekk å bære på og det kan oppleves nærmest umulig å komme i gang med daglige gjøremål, som å lage seg mat eller ta vare på egen hygiene.

Små eller store belastende hendelser skjer oss alle

og ofte mange ganger i livet. Å reagere med tristhet, håpløshet og/eller frykt er menneskelig og ikke farlig. Å gå gjennom vanskelige perioder kan styrke deg og gjøre deg klokere på hvem du er, og hva det betyr å leve.

Mistenker du at du har en depresjon, kan du bestille time hos SiO Psykisk Helse. SiO har også mange rådgivere dersom du står i noe vanskelig, opplever sorg eller trenger noen til å hjelpe deg med å sortere i tanker og følelser.