Valget om å se vekk
For tre år siden ble jeg kjent med mennesker som valgte å slette alt av sosiale medier og brukte en gammel tastetelefon for å kommunisere med bekjente. Årsaken til at de valgte det, var fordi de merket hvordan sosiale medier påvirket dem. Jeg beundret hvordan de levde, og deres frie natur. De var annerledes, på en så veldig positiv måte. De levde godt i uvitenheten og ville fortsette slik. Dette inspirerte meg. Jeg ville gjøre en endring, ville bli fri fra makten sosiale medier hadde over meg.
Den befriende uvitenheten
Snapchat kan føre til stressresponser. Det ligger mye forventninger i at man alltid skal være på og svare, samtalen skal fortsette døgnet rundt. Jeg kunne våkne opp med hjertebank og skjelving, fordi forventningene ble for mye for meg. Samtidig kunne det rive meg vekk fra øyeblikk. Jeg kunne være med et menneske, men mennesker på telefonen var av større interesse. Jeg ville heller være der, enn hvor jeg faktisk var. Dette førte til at jeg mistet samtaler, øyeblikk og følelser, som egentlig var av enorm betydning. Jeg endte opp med å miste mer enn jeg egentlig fikk. Når jeg nå lever uten det, kjenner jeg det er godt å ikke vite hva alle holder på med til enhver tid. På samme måte vet ikke de hva jeg holder på med, som egentlig føles befriende.
Vi i redaksjonen i Studenterspør.no ønsker oss stemmer som forteller om hvordan det er å være ung, student og menneske i dag. Dette er ett av de innsendte bidragene. Vil du skrive for oss, kan du se hvordan du går frem her
Å bli fornøyd med det man har
Instagram har blitt en rosefarget drømmeverden, likevel er det bare en illusjon. I realiteten stjeler den øyeblikk, der jeg har opplevd å falle vekk fra den faktiske virkelighet – der jeg faktisk er. Det er bilder av et liv jeg heller skulle levd, som fører til ufattelig mye misnøye over eget liv. Jeg er ikke der jeg burde være, og det jeg har, blir ikke godt nok. Det kan alltid bli bedre.
Jeg har slitt med et negativt selvbilde siden tidlig barndom, og kroppspresset på Instagram gjør det ikke bedre. Jeg vil ikke bruke flere timer på sammenligninger som bygger videre på selvhatet. Jeg vil bli fornøyd med det jeg har. Ved å slette Instagram i perioder, og å bli bevisst på hvor mye det påvirker meg, har det skjedd en endring. Jeg har aldri vært mer god mot meg selv og aldri vært mer tilfreds med eget liv. Jeg liker hun jeg ser i speilet, for hun er jo mer enn bra nok.
Livet er der ute
TikTok tok Korona-tiden med storm. Da det ikke var mulig å leve normalt, ble den virtuelle verden en trygghet fylt med magi og spenning. Det ga mulighet for å drømme om hvordan livet ville bli, når det skulle bli normalt igjen. Det ble et tidsfordriv, samtidig som man fant et felleskap der. Nå har vi fått livet tilbake, og er ikke lenger tvunget til ensomheten. Livet er der ute! TikTok-algoritmen er så god at den vet eksakt hva som trengs, for å holde deg gående. Den mater på med tanker og følelser som fanger deg, som derfor gjør det vanskelig å stanse. Da jeg slet med spiseforstyrrelser, gjorde den meg sykere. Jeg ble fanget av videoene av andre som også var syke. Vi gjorde hverandre sykere. Ved å bli bevisst på hvordan TikTok påvirket meg, kunne jeg velge å se vekk, og det var først da jeg kunne bli bedre. Det ble ikke lagt tanker i hodet mitt og jeg kunne fokusere på å bli friskere.
Bli bevisst
Hvordan føler du deg av å være på sosiale medier? Hvordan reagerer kroppen din på all eksponeringen? Opplever du en forskjell ved mindre eksponering? Begynner du også å bli lei av forventninger, press, urealistiske mål, konstante påminnelser om hvordan du bør se ut, være, gjøre, hva du ikke burde gjøre, det ideelle livet? Å bli bevisst kan hjelpe med grensesetting. Det betyr ikke at du må å trekke deg helt tilbake, men å bli mer bevisst gjør mye for egen livskvalitet. Sosiale medier har et godt grep om vår generasjon, men likevel er det tydelig at flere velger å stå imot. Vi blir mer bevisste og lengter etter et enklere liv. Vi avstår fra sosiale medier og søker ut i naturen. Helt subjektivt er det ufattelig befriende å leve i uvitenheten, da det ikke lenger er noen å sammenligne seg med. Kroppen min fungerer bedre ved mindre eksponering. Tankene og følelsene blir mindre intense, og mer håndterbare. Dette livet er tross alt det eneste vi har, og derfor er det så viktig å ta vare på.