Denne artikkelen handler om tips til hvordan du kan styrke ditt psykiske immunforsvar og gi deg bedre forutsetninger for å tåle det som er smertefullt og utfordrende. Det er viktig å understreke at du selv ikke bærer skylden dersom du utvikler psykiske vansker. Psykiske lidelser handler om et komplekst samspill mellom den du er, hvordan du forstår verden, og hvordan du blir møtt av andre og kan ikke forklares med at du ikke har passet på det psykiske immunforsvaret ditt.

Likevel er det noe du kan gjøre for å styrke deg og ditt psykologiske immunforsvar og gi deg bedre forutsetninger for å tåle det som er smertefullt og utfordrende:

Å bli bevisst

De fleste av våre mentale prosesser foregår «under radaren», ettersom vår hjerne helst sparer mest mulig energi. Du kan forsøke å ha en nysgjerrig, utforskende holdning til hvordan du beskytter deg fra, og tåler stressende hendelser. Snakk gjerne med noen om det, -reagerer dere likt på like situasjoner? Det handler ikke om å sammenligne for å finne ut hvem som reagerer best, men å bli bevisst hvordan du er og hva som er dine måter å møte utfordringer på og at vi alle har sårbarheter og styrker.

FAKTA

Den norske psykologen Hanne Brorson begynte å bruke begrepet «det psykologiske immunforsvaret», da hun ønsket at pasientene hun jobbet med skulle forstå henne på samme måte som da de snakket med sin lege om fysisk helse. Brorson har laget et kurs som tar utgangspunkt i denne terminlogien, hvor hun tar deg gjennom ulike "vitaminer" som kan bekjempe destruktive måter å tenke og forstå verden på, såkalte tankevirus. Kurset heter «Tankevirus» og holdes også i SiO. Kurset er for alle, enten du kun ønsker innsikt og forståelse, eller strever med lettere psykiske vansker. Det finnes også en Tankevirus-app.

Ta kraften vekk fra tankene

Forskning viser at 95 % av alle mennesker har paranoide, tvangspregede, suicidale, depressive, angstfulle tanker i løpet av en dag, uten at de er psykisk syke av den grunn. Hvis du bekymrer deg for slike tanker så vet du nå at du ikke er alene. Vår evne til å ikke anse tankene våre som fakta, men la de passere uten å tolke det som tegn på noe galt, beskytter oss fra psykiske lidelser. Jo mindre oppmerksomhet du gir en "rar" eller negativ tanke, jo raskere forsvinner den.

Bli klar over egne tankemønstre

Vi mennesker foretar alltid subjektive tolkninger av situasjoner rundt oss. Hvis slike tolkninger går i negativ retning, får vi en negativ følelsesmessig reaksjon. For eksempel hvis en venn avlyser en avtale med deg og du trekker konklusjonen at det er fordi han ikke liker deg, vil du mest sannsynlig føle usikkerhet, sinne eller tristhet. Klarer du å holde deg mer nøytral til situasjonen, for eksempel det passet ikke i dag, vil du antagelig snart vende oppmerksomheten over på noe annet.

Tanker kommer automatisk, og vi velger jo ikke hva eller hvordan vi skal tenke. Likevel er det mulig å bli bedre kjent med egne tankemønstre, hvis det er nødvendig for å få det bedre med oss selv. Hvis du synes det er vanskelig på egenhånd, kan det å snakke med noen om hjelpe deg. Det kan være en venn, en terapeut eller å delta på Tankevirus kurs. Ofte kan det hjelpe å forsøke å kjenne etter hvordan du ville tenkt dersom dette skjedde med en venn av deg, vi er ofte rausere når vi tenker på andre mennesker.

Aksepter følelsesmessige reaksjoner

Vi kan ikke styre hvordan vi reagerer. Vi kan øve oss på å regulere ned følelser, og øve oss på å avsløre overdrevne, negative tanker, men når følelsen oppstår er den jo allerede der. Hvis vi ikke aksepterer den, oppstår gjerne sekundære følelser, en reaksjon på den primære følelsen. For eksempel at vi skammer oss over å bli sinte, eller blir redde av å føle tristhet. Hvis du klarer å møte en følelse med undring fremfor kritikk, blir det lettere å forstå følelsen, og den vil lettere slippe taket. Prøv å stille deg selv spørsmålet «hvorfor?» på en vennlig og undrende måte. Hvorfor reagerer jeg slik nå? Har jeg hatt en tøff dag? Minner det meg om noe vanskelig fra tidligere? Det er mye bedre enn et kritisk og hardt «hvorfor!!»

Å ha en vennlig selvdialog

Tenk igjennom hvordan du snakker til deg selv når du har opplevd noe vanskelig eller ikke mestret noe. Viser du deg selv den samme empati og forståelse som du gjør for andre?

Vi trenger forskjellige selvdialoger. Noen ganger trenger vi å være støttende og trøstende. Andre ganger må vi pushe oss vennlig frem, heie på oss selv. Enkelte ganger trenger vi å "ta oss selv i øra", fordi det ligger omsorg i denne typen selvdialog også, og et ønske om å få det bedre. En støttende og empatisk selvdialog er særs viktig for ditt psykiske immunforsvar og din trivsel, trygghet og livskvalitet.

Ta kontakt med venner

Ikke bare når du er glad! Det er helsefremmende å våge å snakke om det som er utfordrende med noen du stoler på. Den du betror deg til, vil mest sannsynlig bli glad for at du viser tillitt til dem. Det betyr at du stoler så mye på denne vennen, at du deler noe sårbart med akkurat dem. Dersom dere ikke har åpnet dere slik for hverandre tidligere, setter du en ny standard for hva dere kan snakke om sammen. Dermed gjør du noe godt for din venn også.

Videre finnes det mange måter å ta imot støtte på. Husk at du selv kan velge hvor mye du vil fortelle. Kanskje holder det for deg å si at du har en dårlig dag? Å dele personlige og sårbare opplevelser er også noe du kan trene deg opp til. For de fleste kjennes det veldig godt, når de først våger.

Basale behov: Mat, vann, fysisk aktivitet og søvn

For å fungere best mulig, trenger hjernen din nok vann og energi, i form av et tilstrekkelig næringsrikt kosthold. Det er også viktig med nok D- vitamin, som vi kan få gjennom kosthold og sollys. For lavt nivå av vitaminet B12, er forbundet med depressive symptomer. En god natts søvn, har også mye å si for håndtering av stress og krevende situasjoner. Det er også tonnevis av forskning som viser at fysisk aktivitet styrker både fysisk og psykisk helse.

I utforskningen av hvordan ditt immunforsvar fungerer, vil du blir mer bevisst hvordan du håndterer det å ha det vanskelig. Husk at du ikke må forandre alt. Å vite hvordan du reagerer og ha aksept for det, kan også være til stor nytte. Når du forstår deg selv bedre, kan du gi deg selv støtte i det som er vanskelig for akkurat deg. Motsatsen er for eksempel å skamme deg over at du reagerer slik du gjør. Et godt psykisk immunforsvar, er knyttet til å kjenne deg selv og føle en aksept for at du er slik du er!