Spørsmål
Jeg skriver til deg fordi jeg har det utrolig vanskelig akkurat nå, og viste ikke hvem jeg skulle snakke med. Jeg har Følelser av å være utbrent, overveldet og ensom som har blitt så overveldende at jeg føler jeg står på kanten av å ikke orke mer av dette. Jeg er i mitt tredje år av medesin stude i utlandet, men er fortsatt i andre klasse etter å ha hatt et mellomår. Det er ekstremt tungt å se at andre jeg startet med, har kommet videre, mens jeg føler at jeg står stille. Å være alene her, så langt hjemmefra, gjør det hele enda vanskeligere. Jeg tenkte å adoptere en katt her ville hjelpe, jeg håpet skulle være til trøst, men jeg føler meg bare mer overveldet. Fordi jeg ikke vil a den skal være ensom her. Jeg har investert så mye tid og penger i studien, men til tross for all innsatsen føler jeg at jeg ikke mestrer noe. Det er vanskelig å se en vei fremover. Og noen ganger vi vil jeg bare slutte studie. Kunne dere veilede meg me mine følelser og hvordan jeg kan takle med det.
Psykolog svarer
Det høres vanskelig ut det du beskriver, å kjenne seg annerledes enn de andre du startet studiet med, ensom og alene og overveldet. Det høres ut som om du har prøvd å gjøre endringer, for eksempel ved å få deg en katt. Samtidig er det forståelig at det blir mye å ta vare på noen andre når du er så sliten, og egentlig trenger å bruke tiden din på å ta vare på deg selv.
Tips på veien videre:
- Snakk med noen rundt deg - det å åpne seg til de rundt kan gjøre at du kjenner at det tynger deg mindre. Det høres kanskje ut som en klisje, men det er så viktig å ha noen som forstår, prøver å forstå eller bare er i det vonde og vanskelige sammen med deg.
- Ikke se så langt fram - det er naturlig at du tenker på fremtiden din og om du vil klare å fullføre studiet, men det høres også ut som at dette er med på å gjøre oppgavene for store. Kan du se på hva du skal gjøre dette semesteret, denne måneden eller denne uken? Noen ganger trenger vi alle å dele opp oppgavene våre i mindre deler for å klare å se en vei fremover og å kjenne mestring.
- Ta kontakt med ANSA - hvis du ikke allerede er medlem kan det være lurt. Det er både sosiale arrangement men også mulighet for å få råd og veiledning og terapi.
- Utforsk dine følelser - på følelseskompasset.no kan du finne øvelser som handler om å forstå egne følelser.
- Karriereveiledning - det er ikke alltid så lett å vite hva som er rett studie, men det er heldigvis ikke noe en trenger å stå i helt alene. ANSA har karriereveiledere, men kanskje vil det være vel så nyttig å snakke med familie, venner og nettverk.
- Vær den vennen du trenger - alt for mange av oss kjefter på oss når vi egentlig trenger omsorg og forståelse. Det å øve på selvmedfølelse kan være godt både med tanke på det du står i nå, men også med tanke på studiet og yrket du har valgt.
- Finn balanse og hvile i hverdagen - du går på et krevende studie, hva gjør du for å koble av? Det høres spesielt viktig ut nå som du kjenner deg utbrent og overveldet. Det er viktig å tillate seg selv å være litt sløv og slakke av innimellom. Kanskje høre på en lydfil for å puste rolig, se en TV-serie eller gå en rolig tur. Det gjelder å finne ut hva som fungerer for deg.
- Kan noen dele ansvaret for katten? - Enten noen du bor med eller noen i nabolaget som kan være interessert?
Her kan du snakke med noen anonymt:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Alle kan kjenne at det blir mye innimellom og at det da blir vanskelig å se en vei fremover. Håper noen av disse ideene kan være nyttige. Du er ikke alene!
Vennlig hilsen fra psykologen