Hei Jeg har lenge slitt med angst, og andre mer alvorlige psykiske symptomer. Jeg får hjelp og sånn. Men jeg blir alltid forvirret, fordi symptomene svinger sånn. Plutselig er jeg helt frisk og velfungerende men plutselig er jeg ikke det i det heletatt. Når jeg føler meg frisk kanskje 3 timer, så tenker jeg "hvorfor går jeg i behandling egentlig?" "trenger jeg behandling?". Blir svært usikker på om jeg trenger behandling, og i denne fasen kan jeg ringe og si at jeg skal avslutte behandling og da blir behandlingen avsluttet. Men så angrer jeg alltid etterpå fordi jeg blir jo dårlig igjen. Det irriterer meg at symptomene mine ikke er tilstede hele tiden fordi da vet jeg om jeg trenger hjelp eller ikke. Jeg skjønner liksom ikke når man skal i behandling og ikke?vet ikke om dette er min egen usikkerhet eller om det er reelt? Altså synes behandling er stress pga fokus på sykdom, og har helseangst. Så kan alle symptomene i boken, analyserer meg selv 24/7 for alle sykdommer. Kreft, flått osv.
Det høres krevende ut å skulle ta stilling til om du trenger hjelp eller ikke, så ofte som du gjør. Jeg vil prøve å hjelpe deg med å kjenne litt mer stabilitet vedrørende det å motta hjelp for psykiske plager.
Du avslutter med å si at behandling er stress, og det er jo helt sant. Psykologisk behandling er en krevende jobb for pasienten. Det er du som må tørre å se på hvordan ting faktisk ser ut for deg. Du må bli bevisst hva du strever med, og ikke unngå å utfordre deg, slik angsten ofte forteller oss at vi skal gjøre. Mange kan kjenne litt motstand mot behandling, fordi det er krevende, vondt, sårbart og krever mye tålmodighet. I ditt tilfelle høres det ut som at du trenger du hjelp til å regulere angsten som plager deg store deler av tiden.
Psykiske plager er ikke stabile. Symptomene kan være svært plagsomme, eller nesten fraværende i løpet av samme dag. Ulike personer opplever dette på ulik måte, og noen kan fungere godt til tross for at de bruker mye krefter på å holde livet i gang. Jeg tror du må forsone deg med at vår mentale tilstand er skiftende, men det betyr ikke at du ikke skal ha hjelp. Det er kjempe fint om du kan fortelle om din forvirring og hva den gjør med deg, til din terapeut.
Mitt tips til deg er å vurdere din status over en litt lengre tidsperiode. Hvordan har jeg hatt det den siste uken? De siste to ukene? Fungerer jeg slik jeg ønsker å fungere? Opplever jeg at angsten er under kontroll? Forsøk å gi deg selv litt mer tid før du trenger å gjøre noe konkret! Du fortjener å ha det godt!
Jeg ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen psykologen i SiO