Spørsmål
Hei! Jeg har slitt med agorafobi, (sosial) angst og sannsynligvis også autisme siden jeg var barn. Det som er mest slitsomt for meg, er agorafobien og angsten, spesielt når jeg befinner meg et sted uten tilgang til toalett, eller hvor det ikke er mulig å gå (feks jobb). Jeg har vært i jevnlig behandling i snart et år, men har tidligere også hatt noen samtaler med psykolog. Nå jobber vi med eksponering, men det meste handler om å bruke “mentale strategier” som pusteøvelser. Føler at det ikke hjelper, og det blir bare verre og verre. I mai ble jeg sykemeldt noen dager fra jobb og studien fordi jeg ikke orket mer av den fysiske smerten. Jeg dropper også mye sosialt liv pga det. Jeg har snakket om medikamenter før, og hun tok det videre til legen, som helst ikke vil. Nå vet jeg ikke hvordan jeg kan ta det opp igjen. Jeg synes det er pinlig og føler meg nesten som en “junkie”. Jeg er ikke redd for bivirkninger, jeg vil bare kunne leve vanlig liv. Hvordan kan jeg gå fram? Takk!:)
Psykolog svarer
Det høres ut som du står i en krevende situasjon med agorafobi og angst, hvor manglende fremgang i behandlingen har gjort det ekstra tungt. Det er fullt forståelig at du føler deg utslitt og frustrert når de strategiene dere bruker ikke gir den effekten du ønsker.
Det er vanskelig for meg å vurdere behandlingen din fra utsiden, men det viktigste er at du føler at den hjelper deg. Du skriver at dere jobber med eksponering, men at fokuset ligger mye på "mentale strategier" som pusteøvelser, og at du opplever at det ikke virker. Det er avgjørende at du er ærlig og tydelig om dette med psykologen din. Fortell akkurat hvordan du opplever at behandlingen ikke går i riktig retning, og at du ikke opplever fremgang. Kanskje dere sammen kan utforske andre tilnærminger, justere eksponeringsøvelsene, eller legge mer vekt på den typen eksponering som du opplever som mest utfordrende, spesielt knyttet til fravær av toalettilgang eller muligheten til å forlate situasjonen.
Så er du absolutt ingen "junkie" for å ønske å prøve medikamenter! Det er vanskelig for meg å vite hvorfor legen vurderer som h*n gjør, men det viktigste du kan gjøre er å være åpen og ærlig. Du trenger kanskje et svar på hvorfor du ikke får medisinen du ønsker deg, og hva som kan være andre alternativer for at du skal få det bedre. Legen er der for å hjelpe deg, og ved å være åpen og tydelig gir du legen det beste grunnlaget for å vurdere hva som er riktig for deg.
Om du etter dette fortsatt ikke opplever at behandlingen er nyttig, anbefales det å snakke med din fastlege om et eventuelt annet tilbud.
Lykke til <3
Vennlig hilsen psykologen