Spørsmål
Hei, jeg har en god venninne som jeg bor med. Jeg har over tid lagt merke til at hun spiser veldig lite og blitt veldig tynn på kort periode, samtidig som hun fryser veldig hele tiden og mister mye hår. Jeg ble så bekymret at jeg tok dette opp med hun. Hun åpnet seg og fortalte at hun sliter med forholdet til mat, hun får skyldfølelse hver gang hun spiser, og noterer ned alt hun spiser. Om hun spiser litt godteri kan hun ikke spise noe resten av dagen eller dagen etter. Hvordan kan jeg hjelpe henne? Hun sier selv at hun syntes det er flaut å være til bry for psykolog eller at det er litt kleint at hun er enda en som sliter med forholdet til mat. Jeg vil veldig hjelpe henne men vet ikke hvordan?
Psykolog svarer
Det er et fint og omsorgsfullt spørsmål du stiller.
Tegnene du beskriver er alvorlige
Tegn som du har lagt merke til som mer restriktivt matinntak, mye skyldfølelse over selv små matinntak, begynner å registrere hva og hvor mye en spiser, fysiske symptomer som raskt vekttap, det å miste mye hår og fryse lettere kan være tegn på at personen har viklet seg inn i en overopptatthet av kropp, mat og vekt som kan bli belastende og få negative konsekvenser. Mange vil også oppleve å tenke veldig ofte og mye på mat, fordi en går rundt og er sulten mye av tiden. Heldigvis er det mulig å kunne snu slike mønstre, men ofte kan personen trenge hjelp og støtte på veien fra helsepersonell.
Du spør om hva du som venninne kan gjøre; her er mine råd til deg:
- Bruk din varme og nysgjerrighet, da det er så lett å la seg friste av å ville overtale henne og snakke om løsninger.
- Prøv å skape litt distanse mellom henne og problemet. Dette kan gjøres ved å kalle problemet for "en stemme" eller "en inntrenger". Det kan faktisk være fint å sammen finne et navn på problemet. Dette muliggjør at hun kan se problemet som noe utenfor seg selv, i stedet for noe som definerer hvem hun er. Dette kan redusere skam og åpne opp for mer fleksible måter å handle på. Problemet blir "det" og ikke "du". Et eksempel: "Det høres ut som stemmen tar mye plass. Hva ønsker du oppi alt dette?"
- Styrk håpet hennes. Gi små drypp av trygghet gjennom å trygge relasjonen deres: "du er modig som snakker om dette", "selv når du tviler så tror jeg på deg", prøv å gi rom for ro og glede, avkobling.
- Støtt henne i å oppsøke hjelp, det er ofte lurt å komme raskt i gang med å snu slike mønstre, da kan det være lettere å finne tilbake til et mer avslappet og sunt forhold til kropp, mat og vekt. Tilby deg gjerne å følge henne, da det kan oppleves lettere å gå inn i det vanskelige sammen med noen.
- Hun kan ta kontakt med sin studentsamskipnad, de tilbyr ofte både individuelle samtaler og noen har også kurs eller gruppetilbud for studenter med et vanskelig forhold til kropp og mat.
- ROS jeg har lenket til under er en lavterskel tjeneste hvor man kan få samtaler og hjelp om man har utviklet et vanskelig forhold til kropp og mat.
- Det er dessverre flere unge jenter og gutter nå som strever med forhold til kropp, mat og vekt, men det betyr ikke at man skal la være å oppsøke hjelp når man strever selv på det viset venninnen din gjør.
- Jeg har lagt ved en artikkel nedenfor som kanskje både du og henne kan lese og gi litt håp om at det finnes en vei ut av dette!
Vennlig hilsen fra Psykologen