Hei, du tematiserer et viktig spørsmål - hvordan skal jeg snakke med en venninne som jeg tror sliter med sitt forhold til kropp og trening? Du har rett i at dette kan være et sårt tema, og som det kan være vanskelig å snakke om - men som det er så viktig at vi tør å snakke om. Det er likevel naturlig å være usikker på hvordan du skal gå frem, men jeg vil komme med noen generelle råd.
Spiseforstyrrelser kan utvikle seg over tid, og det kan være forskjellige innganger til at man sliter med mat - men ofte er det å ta kontroll over mat og trening en måte for å forsøke å få kontroll over det som er vanskelig. Det kan ofte starte forsiktig, men etter hvert utvikle seg slik at det blir gjennom mat og trening man forsøker å håndtere utfordringene i livet. Ut i fra det du beskriver om din venninne, oppgir du en prosess hvor det startet som engasjement med trening, men som sett utenfra har blitt mer altoverskyggende.
Jeg vil anbefale deg å snakke med henne direkte og ikke gå via kjæresten eller familie. Jeg tror de fleste av oss ønsker at gode venner tør å snakke direkte med oss. Jeg vil anbefale deg å invitere henne på en tur, ta en kaffe eller lignende - og først snakke om hvordan hun har det. Erfaringsmessig er det ikke lurt å gå direkte på spiseutfordringene, men være åpen og utforskende om hvordan hun har det i hverdagen. Deretter ville jeg satt ord på min bekymring rundt hennes forhold til mat og trening - men også her på en åpen og undersøkende måte.
Si gjerne noe om hva du ser/har observert og hva du er redd for. "Jeg blir engstelig for deg når du trener så hardt at du skader deg. Jeg blir bekymret for om du sliter med mat og trening". Det kan være at din venninne ikke er enig i det du ser, og har en annen forståelse av situasjonen. Dette må du være åpen for, og kanskje det aller viktigste i første omgang gi uttrykk for en bekymring. Du kan også få sagt at du er en venninne som er der hvis det er behov for det, og også er en venn som kan snakke om vanskelige tema.
Hvis din venninne oppgir at hun strever og trenger hjelp er fastlegen stedet å starte. Hvis hun er usikker på om hun strever, eller er i grenseland finnes
Rådgivning om spiseforstyrrelser, hvor det finnes muligheter til rådgivning, samt at de også har ulike hjelpetilbud. Jeg legger også ved en artikkel om utfordringer med mat og kosthold.
Jeg håper at dette er til hjelp! Din venninne er heldig som har venner som ser og ønsker å være der for henne!
Vennlig hilsen
Psykologen