Spørsmål
hei jeg tror jeg et lite problem jeg spiser middag minst mulig, drikker ca 3 glass pepsi hver dag det er det. Bruker movicol for å være sikker på st vekten holdes så lav som mulig og uansett aldri noe shit ellers. Trener flere ganger om dagen for å få vekk kalorier jeg evt skal spise eller har spist. Krangler hvert middagsmåltid med mamma om mat. Og jeg er ikke tynn engang. Hele tiden må tenke på hva jeg skal spise trene osv om natta. Da får jeg aldri sove alltid sliten pga det. Alltid vondt i hoden pga må tenke så sykt mye. Og alt håret mitt bare faller av store hårballer hver gang jeg børster det eller tar i det. Hvis jeg gjør som alla andre vil spiser er det feil. Hvis jeg gjør som jeg tenker er det også feil. Uansett blir det feil og feil må straffes og da blir hele armen stygg av arr. Ikke si snakk med noen eller prøv å få hjelp eller bare spis eller gå en tur eller tenk positivt kan jeg få et legit ekte svar som funker
Psykolog svarer
Dette høres ut som en utrolig slitsom og stressende hverdag for deg, både med all kranglingen hjemme og alle reglene du har for hva du kan spise og hvor mye du må trene. I tillegg føles det feil uansett hva du gjør, om du spiser mer blir det feil og om du ikke spiser mer blir det også feil. Du kan liksom ikke vinne uansett!
Du anser deg ikke som tynn, men det kan virke som andre rundt deg synes du er det. Det er ikke alltid man klarer å se et realistisk bilde av seg selv. Uansett har du noen plager som man typisk kan få når man spiser for lite over tid, som at du mister hår, har hodepine, problemer med å sove og problemer med å tenke på annet enn mat, vekt og trening.
Hva handler det egentlig om?
Du skriver at du må holde vekten så lav som mulig, men du skriver ikke hvorfor det er viktig for deg. Når jeg snakker med pasienter som har det sånn som deg starter vi ofte med å tenke litt på det sammen. For noen handler det om et behov for kontroll. Noen vil bli usynlige, og andre trenger å bli sett mer av de rundt seg. Mange synes de vonde følelsene blir svakere når de ikke spiser. Det kan også gi en følelse av mestring å klare å ha kontroll over maten. Og mange har veldig negative tanker og følelser om seg selv, lav selvfølelse. Som du skjønner kan dette være ganske sammensatt og handle om så mye mer enn bare vekt.
Det er også trist å lese at du skader deg når du føler deg dårlig. I stedet for å gi deg selv omsorg når du har det vondt, så straffer du deg selv. Det synes jeg forteller ganske mye om hvor sterke følelser som er i sving her, og om hvor negativt du kan tenke om deg selv.
Hva er løsningen?
Hvis man skal få det bedre må man ofte både begynne å spise litt mer, og samtidig lære seg å håndtere det som er vondt og vanskelig i livet på andre måter enn å sulte seg eller straffe seg selv. Man kan for eksempel øve på å tåle følelsene i stedet for å prøve å bedøve dem bort.
Det vil alltid føles feil når man begynner å spise mer enn man har tillatt seg før, men hvis man fortsetter med det føles det lettere etter hvert, og grensene kan flyttes. Men det er ikke så lett å klare dette alene. Du vil ikke ha råd om å snakke med noen, men jeg må skrive det jeg mener til deg, og det finnes ikke enkle løsninger på så kompliserte problemer. Det finnes god hjelp og jeg synes du fortjener at noen hjelper deg med å få det bedre. Du kan for eksempel snakke med fastlegen din, eller med en psykolog i samskipnaden din. Det finnes også fine støttegrupper og rådgivningstjenester hvor man kan prate eller chatte med noen anonymt, for eksempel ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser). Kanskje det er et litt enklere sted å starte?
Uansett håper jeg du får det bedre med deg selv og ønsker deg masse lykke til!
Vennlig hilsen psykologen