Spørsmål
Hei! Kjæresten min sliter med angst og depresjon da livet har vært ekstremt urettferdig mot han. Jeg visste det fra før av og har prøvd å hjelpe han siden. I det siste har jeg også begynt å slite, og var redd for å si det til han da han har sine greier. Etter å ha prøvd å hjelpe meg på en måte jeg absolutt ikke var komfortabel med, ble han sur og begynte å sammenligne mine problemer med hans og mene at han har det mye verre enn meg. Jeg vet at jeg kommer meg over sånne episoder selv om det tar tid, og jeg skulle gjerne hatt ved siden av meg mens jeg gjør det, men han trenger mer hjelp enn meg og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Han sliter virkelig og har prøvd å ta selvmord før. Hvordan kan jeg hjelpe han? Hvordan kan jeg snakke med han? På forhånd, takk!
Psykolog svarer
Takk for at du tar kontakt og deler en så vanskelig problemstilling.
Det er krevende å være sammen med noen som sliter psykisk over tid. Livet er av og til ordentlig urettferdig mot mennesker vi er glade i, og jeg får sterkt inntrykk av at du har gitt ham mye av din omsorg og støtte.
Det er velkjent at det er belastende å være nær personer når de har det vondt, for det er så sterke følelser i omløp. Slike følelser kan ha stor kraft og være veldig smittsomme, dvs ramme den som ønsker å støtte. Som omsorgsperson kan man bli dratt inn i mønstre som er energitappende, miste seg selv litt og ikke helt vite hva man føler, tenker eller ønsker.
Det høres ut som om du har en trygghet i at dine egne vansker går over og at du har lært å håndtere dem bare du får litt tid og rom. Hans ønske om å støtte deg tenker jeg på som hederlig, selv om det ble helt feil for deg. Du er naturligvis i din fulle rett til å formidle dine behov og dine ønsker til kjæresten din selv om han sliter psykisk. Du trenger også plass og toleranse fra ham, akkurat som han får det fra deg!
Hva både du og kjæresten din trenger når dere har det vanskelig og hva dere er i stand til å bidra med overfor den andre, er fint å snakke om i fredstid når dere har det bra sammen. Det er betydningsfullt for begge å føle at man kan støtte hverandre. Det gir en følelse av likeverd i forholdet og at man begge bidrar og jobber mot at dere får det bedre sammen.
Det virker som om du har et sterkt ønske om at kjæresten din skal få det bedre, og slik jeg forstår deg kan det være fortvilende at velvilje, omsorg, støtte og kjærlighet kanskje ikke medfører endringer i ham som du håper og ønsker. Det er en litt brutal sannhet at vi ikke kan endre andre hvis de selv ikke vil eller klarer, og det er vondt å være vitne til.
Det man kan gjøre er å ivareta seg selv best mulig. Det er en velkjent metafor fra flyvinger at man skal ta på seg sin egen oksygenmaske først før man hjelper andre med sin når kabintrykket faller. Hvis du selv går tom for oksygen klarer du ikke å hjelpe den andre. Det kan kanskje oppleves som egoistisk, men for kjæresten din er det best at du har det best mulig i ditt liv og at du formidler dine behov i forholdet , akkurat som det er best for deg at han har det best mulig og formidler sine behov.
Lykke til framover og ta vare på deg selv for å ta vare på andre. Jeg legger ved en artikkel om kommunikasjon som kanskje kan være nyttig for deg.
Vennlig hilsen psykologen