"Hva føler du" er et for enkelt spørsmål

I noen situasjoner i livene våre, er det ikke tilstrekkelig å spørre oss selv om hva vi føler, for å ta gode valg. Følelser kommer og går. Tenk hvis vi skulle handle på det alltid. På enhver tiltrekning, for eksempel. På enhver spontan trang til å ligge med noen, eller spise usunt, prokrastinere. Følelser kan også være spontane reaksjoner, som reflekser, etter traumer, de trenger ikke fortelle en sannhet om her og nå. Følelser er ikke alltid noe som står over tid. De er ikke et kompass vi kan lene oss mot alene.

Ta dette eksempelet: Mange opplever å nøle med å gå inn i et forhold, eller tviler på om de valgte rett. Hva gjør man hvis det oppstår følelser for en annen? Dette er jo faktisk vanlig, det er fullt mulig og normalt å tiltrekkes av mer enn én person gjennom livet. Hvis man står i denne situasjonen, skal man da følge denne nye følelsen? Den kan jo komme og gå, også følelsene for partneren. Hvis man ønsker et klart svar fra følelsene, får man det kanskje ikke.

Hvordan vil du være?

Her kan moralbegrepet komme inn. Hva slags verdier vil du leve etter? Hva slags person har du lyst til å være? Hva er godt, hva mener du er rett, mer «objektivt»?

Verdsetter du langvarige forhold? Eventyrlyst? Å bygge en relasjon over tid? Å kjempe for kjærligheten? Tålmodighet, toleranse, trofasthet? Det kan være verdt å i hvert fall stille sånne spørsmål og gjøre seg opp noen tanker når vi står overfor større livsvalg. Til syvende og sist kan det være lettere å lene seg på enn følelser.

Å gjøre valget enklere

I Austen- bøkene står karakterene overfor relasjonelle utfordringer, men ofte vet de hvordan de «bør» handle. Noe av det virker begrenset av samtidens normer. Men det kan også være nyttig. Noen ganger krever det mot å innrømme feil, eller gjøre opp for seg om man har gjort noe galt. Det kan være fristende å gjemme seg, håpe at det ikke blir oppdaget. Da kan det være befriende å bare vite hvordan man bør handle, hva som er ens moral, og slippe å kjenne så mye etter – for gjør man det, vil man kunne finne mye følelser både den ene og andre veien.

Følelsesrevolusjonens pris

Vi har fortsatt felles oppfatninger i samfunnet over ting som er umoralsk. Utroskap, for eksempel. Men kanskje i mindre grad står det sterkt for oss hva som er moralsk å gjøre i visse situasjoner? Vi snakker mindre om verdier. Vi blir i større grad oppfordret til å lytte til vår egen «indre stemme», følelsene. Det kan bli kaotisk eller selvsentrert. De er faktisk ikke alltid så pålitelige. Og kanskje ikke alltid gode.

Det har vært bra med en «følelsesrevolusjon», i kontrast til trauste generasjoner før oss som ikke kunne snakke om følelser. Det har vært viktig i mitt liv å lære meg å kjenne etter og forstå og uttrykke hva jeg føler. Men oppi alt dette fokuset på følelser, har vi glemt litt dette begrepet, moral?