Et «situationship» er en relasjon mellom to parter som ligner et kjæresteforhold, men som likevel ikke anses som det. Det er ikke at man dater, ikke at man holder på, samtidig som det ikke betyr at man ikke er noe i det hele tatt. Det er en situasjon midt i mellom en skjør grense. Det er relasjon som inneholder elementer et vanlig kjæresteforhold har, samtidig som det har mangler. Gjerne består manglene av en genuin trygghet, gjensidige følelser og stabilitet.

Min erfaring

Selv var jeg i et såkalt «situationship» i 2 år. Vi var alltid tydelige på at det ikke ville bli noe mellom oss, men jeg endte likevel opp med å få følelser for den andre parten. Med tanke på varigheten endte jeg også opp med å anse personen som min store kjærlighet. Jeg elsket personen, og ønsket ikke annet enn at det skulle bli oss. Likevel var jeg klar over at han ikke ønsket det, og derfor ble jeg nødt til å holde tilbake. Jeg kunne ikke fortelle hvor mye han betydde for meg, eller hvor mye jeg følte for han. Dette kunne føre til at jeg mistet han, og det kunne jeg ikke risikere.

Det knuste meg

Å stå i et «situationship» knuste meg. Håpet ulmet i meg konstant, og en stor del av meg var sikker på at vi ville ende opp sammen. Jeg visste likevel at det var relativt usannsynlig. Dette førte til svært mange engstelige reaksjoner i meg. Jeg kunne få panikkanfall, da jeg ble ufattelig redd for at han skulle forlate meg. De andre relasjonene mine ble også preget, da jeg uteble og holdt tilbake. Hele min verden var han, og jeg kunne ikke gjøre feil.

Etterfølger i nye relasjoner

Når relasjonen nå har endt, fortsetter det å prege meg. Jeg ser hvordan situasjoner som ligner i nye relasjoner trigger meg, i form av at jeg utagerer på småting og har et ekstremt trygghetsbehov. Jeg antar alltid at personen vil forlate meg til slutt, og at jeg på ingen måte er elskverdig.

Hvordan skal en relasjon være?

Et «situationship» har blitt en selvfølge i dagens samfunn, men er på ingen måte et ideal for en trygg relasjon. I en relasjon med et annet menneske skal man ikke undre over egen verdi, ei heller konstant frykte forlatelse. Man skal oppleve å føle seg sett, ønsket og verdsatt. Det skal være gjensidig interesse, samtidig som tid skal respekteres. Den kjærligheten du gir, er den kjærligheten du skal motta.

Til sist vil jeg si - du fortjener gjensidig kjærlighet.