16 år-Lavalder eller utløpsdato?
Sex hadde alltid vært ett rart tema på skolen min, det var både tabu, men også nødvendig. Man skulle vite hva det var, man skulle fnise, lage vitser, men man kunne ikke si for mye, det ble feil. Liggerykter begynte å spre seg allerede på mellomtrinnet. Den seksuale lavalderen for samtykke i Norge er 16 (om dette da er rett eller galt er ikke noe jeg skal gå inn på), men i etterkant har jeg sett at i bygda mi var det skremmende likt en utløpsdato. Hadde du ikke hatt ditt første ligg før 16, da ville jo egentlig ingen ha deg. Du var dermed ekkel og stygg, mest sannsynlig. På den andre siden, hadde du faktisk skåret deg et ligg, var du naturlig nok en hore. For oss jenter var det ingen mulighet for å vinne. Jeg kan ikke snakke for guttene. Det er nokså spesielt å være ferskt inn i videregående å tenke "nå er løpet kjørt, jeg er for gammel til at noen skulle ville ha meg". Sex var jo da også selvfølgelig ensbetydende med kjærlighet, så jeg var overbevist at jeg var uelskelig allerede da.
Vi i redaksjonen i Studenterspør.no ønsker oss stemmer som forteller om hvordan det er å være ung, student og menneske i dag. Dette er ett av de innsendte bidragene. Vil du skrive for oss, kan du se hvordan du går frem her
20 år og jomfru
Jeg nærmer meg midten av 20-årene, og har enda ikke hatt sex. Jeg har heller ikke hatt et ordentlig romantisk forhold før. Det er ikke det at jeg ikke har hatt sjansen, men det sitter så godt det man lærer i barndommen. Gamle traumer tar en tur rundt omkjøringen og banker på døren igjen etter et kostymebytte. Jeg vet nå hvor banalt det er å tenke at en 16-åring har passert elskbar alder for alltid, men nå som jeg er «ung voksen» begynner jeg å bekymre meg igjen. Jeg logger inn på Instagram, ser gamle klassekamerater få barn, gifte seg. Folk «vet hva de ser etter i et forhold» mens jeg har enda ikke prøvekjørt. Tenåringer bare er dårlige på sex, de er dårlige på forhold. Forventingene som kommer med ordet «voksen» er skremmende, folk ser faktisk etter noe av kvalitet.
Norsk datingkultur suger baller, ganske bokstavelig. Man ordner seg nemlig et ligg på byen, så kanskje er sexen så god og ansiktet fortsatt fint nok når man er edru at man vil møtes igjen og finne på noe en gang. Du ser meg faktisk som president i USA før du ser meg på byen på jakt etter et one night-stand. Jeg har aldri vært konvensjonelt attraktiv, og nå er jeg over 20 (som ærlig talt er en ekstremt ung alder fortsatt) og kan fortsatt ingenting om forhold eller sex. Jeg føler jeg trenger erfaring for å tørre å gå inn i et ordentlig forhold, men kun i et ordentlig forhold tror jeg at jeg kunne følt meg trygg nok til å vise kroppen min, og min seksuelle side, til en annen. Det er fortsatt vanskelig og skummelt å innrømme at jeg i det hele tatt har en seksuell side. Jeg hadde noen uheldige opplevelser i barndommen, som gjorde at jeg visste om sex litt for tidlig. Kroppen min ble et tabu for meg selv, og ingen kunne vite at jeg visste. Dette var og en overlevelsessak, for min egen mentale velvære.
Et steg på rett vei (via Kondomeriet)
Første fadderuke, fersk student. Jeg plukker opp studentkalenderen som gis ut, en som er full av kuponger til diverse plasser. Pizzabakeren, Burger King og…Kondomeriet. Etter nesten to måneder med nervøse blikk over til kupongene i hjørnet av hylla mi, bestemte jeg meg for å kjøpe sexleketøy for første gang. Det var helt latterlig vanskelig å mentalt forberede seg. Hele livet hadde jeg fornektet at jeg hadde sexlyst (til tross for at jeg onanerte her og der), og her satt jeg med en dildo i den ene hånden og en vibrator i den andre (spoiler, jeg har i etterkant kjøpt flere). Jeg begynte først i 20-årene å finne ut hvordan min egen kropp fungerte. Jeg hadde ingen anelse hva en kvinnelig orgasme egentlig var (fordi porno er en forferdelig kilde), og hvordan jeg skulle klare å oppnå den. Det tok lang tid,(og mange google søk) for å finne ut hva jeg likte og hva som funket for meg.
Selv om jeg klarte å utforske mine egne seksuelle preferanser i mitt eget rom, har jeg fortsatt ingen anelse om hvordan ta dette med meg ut av rommet. Jeg har på ett tidspunkt begynt å lure på om jeg er aseksuell, eller i det minste demiseksuell, ettersom jeg visstnok ikke klarer å føle seksuell attraksjon til andre jeg møter. Jeg tror imidlertid at dette kommer fra min uvillighet til å se meg selv seksuelt sammen med andre, noe som tyder på at jeg fortsatt har langt å gå i min egen utforsking og mitt selvbilde. Men jeg går i rett retning, og det er det som teller.
Viktigst er det å si helt til slutt at sex ikke er det samme som kjærlighet. Kjærlighet trenger verken være seksuell eller romantisk. Jeg er en jomfru i 20 årene (UNG ALDER!!!) og jeg er elsket, av venner, av familie, av kjæledyr. Jeg har bare enda ikke funnet ut hvordan jeg skal bli president i USA.