Kjærestestil og tilknytning: forstå deg selv i kjærligheten

Når mennesket blir født er det i begynnelsen av livet fullstendig avhengig av å bli tatt vare på av omsorgspersoner. Det som er fantastisk, er at vi alle er født med et system som gjør det mulig for oss å knytte oss til de som tar vare på oss. I begynnelsen foregår denne kontakten mest på et kroppslig nivå, men etter hvert kommuniserer barnet med blikk og smil. Dette systemet kaller vi tilknytningssystem og det blir især aktivert når vi føler oss redde eller utrygge. Formålet med dette systemet er å skape nærhet mellom barnet og omsorgspersonen, og stimulere omsorgspersonen til å gi omsorg. Dette er fundamentet for kjærlighet. Slik er kjærlighet i bunn og grunn et ønske om å bli tatt vare på og ta vare på. Vi kan godt si at kjærlighet er livsviktig fordi at uten denne evnen hadde vi mest sannsynlig ikke hatt sosiale behov, hatt venner, tilhørt en gruppe eller reprodusert oss.

Vi kan godt kalle dette et psykologisk bånd mellom barnet og omsorgspersonene, som er helt nødvendig for at barnet kan overleve og utvikle seg. Selv om tilknytning oftest omtales som en teori mellom små barn og omsorgspersoner, ser det ut til at vår tilknytningsstil også kan påvirke oss i voksen alder. Fra barn til voksen vil en møte ulike relasjoner som selvsagt også kan påvirke vår trygghet, sårbarhet og toleranse for avvisning.

Det er Psykologen John Bowlby (1907-1990) som blir omtalt som tilknytningsteoriens grunnlegger. Teorien ble senere videreutviklet av Mary Ainsworth. Hun identifiserte ulike måter barn knytter seg til foreldre på avhengig av hvordan de blir møtt av sine omsorgspersoner. En annen viktig person er den britiske barnelegen og psykoanalytikeren Donald Winnicott (1896-1971). Han mente at barnets erfaring med omsorg fra mor eller andre omsorgspersoner var grunnlaget for evnen til å gi seg hen og nyte kroppslig kontakt med et annet menneske senere i livet.

De fire tilknytningsstilene

Hvis barnet opplever at voksne er tilgjengelige, trøstende og forutsigbare, utvikles en trygg tilknytning. Hvis voksne er fraværende, uforutsigbare eller skremmende, kan barnet utvikle en utrygg tilknytning. Disse mønstrene følger oss ofte inn i ungdomstiden og voksenlivet – og kan påvirke hvordan vi oppfører oss i nære relasjoner.

1. Trygg tilknytning

Barn med trygg tilknytning vil oppleve seg grunnleggende beskyttet. De vil søke sine foreldre for trøst og omsorg og de vil oppleve å bli møtt på sine følelser. De vil oppleve foreldrene som engasjerte og interesserte og dette vil legge grunnlaget for en god selvfølelse gjennom livet.

Eksempel: Du har fått deg kjæreste og føler deg svært fornøyd og glad. Du er trygg på personen og stoler på vedkommende. Om dere ikke ser hverandre hver dag lever du bra med det. Det er få mørke skyer i relasjonen.

2. Engstelig tilknytning

Barn med engstelig tilknytning vil ikke stole på eller ha full tillit til sine foreldre. De vil ofte holde seg i nærheten. De kan vise sterk uro eller fortvilelse hvis de opplever adskillelse fra sine foreldre. De vil også ha vansker med å roe seg ned selv om de er blitt trøstet.

Eksempel: Du har fått deg kjæreste og i den første tiden kjennes det helt fantastisk ut. Det tar ikke så lang tid før du kjenner på uro når dere skal være borte fra hverandre. Du får mange fantasier om hva som skjer og du bruker aktivt digitale medier for å ha kontakt med kjæresten din. Du blir ofte sjalu og overtenker signaler.

3. Unnvikende tilknytning.

Barn med unnvikende tilknytning vil på ulike måter skjerme seg selv og sørge for at de ikke blir avvist. De vil derfor dempe egne emosjonelle behov og vil ofte kontakte de voksne med praktiske ting, og gjør mye for å skjule sårbarhet og usikkerhet selv om de er redde. Barna kan fremstå som selvstendige, men det handler ofte om frykt for å bli avvist eller ikke møtt på følelsene sine.

Eksempel: D har fått deg kjæreste og du er svært opptatt av at du må være flink og mestrende. Du har ikke lyst å vise sårbarhet da du tenker at dette vil ikke kjæresten din tåle og du blir avvist. De gangene du må vise sårbarhet opplever du det som svært ubehagelig og du blir redd for å bli forlatt.

4. Desorganisert tilknytning

Barn med desorganisert tilknytning vil ofte oppleve omsorgspersonen som skremmende. Det er ikke uvanlig at disse barna er utsatt for mishandling eller trusler. Barn kan også bli redde når de ikke har tydelige voksne mennesker å forholde seg til. Det samme kan skje når de voksne er tilbaketrukne og ikke tilgjengelige for barnet. Dette kaller vi emosjonelt neglekt. Barnet vil ha utfordringer med å roe seg ned og kan få et aktivt nervesystem som de ikke kan styre.

Eksempel: Du har fått kjæreste og du opplever dette som svært krevende. Det som er vanskelig er at humøret ditt og adferden din svinger voldsomt og du merker at kjæresten din også blir påvirket. Det er stadig konflikter som sliter på forholdet. Stadig spør kjæresten om han har gjort noe galt fordi han blir forvirret over all de voldsomme opp- og nedturene.

Tilknytningsstilen kan påvirke utviklingen av vår «kjærestestil»

"Kjæreste-stil" kan være en uformell måte å snakke om hvordan vi nærmer oss romantiske relasjoner. Det kan handle om:

• Hvordan vi kommuniserer med kjæresten
• Hvordan vi reagerer i utfordrende situasjoner eller når vi er uenige
• Hvordan vi reagerer på avstand og nærhet.
• Hvordan vi våger å snakke om vanskelige tema
• Hvor komfortable vi er med fysisk kontakt og seksualitet

Når vi forstår vår egen kjærestestil, er det lettere å ta bevisste valg og skape trygge relasjoner. Vi kan derfor tenke oss at kjærlighet ikke bare handler om flaks, men det handler om de mønstrene vi har med oss, og hvordan vi kan jobbe med å forstå våre egen sårbarhet.

Kan vi endre tilknytningsstil?

Dette strides de lærde om, men det er enighet om at vi kan utvikle oss som mennesker hele livet. Gjennom tilbakemelding, eller råd fra venner og andre nære personer kan vi utvikle oss. Gjennom terapi kan vi bli bevisst våre mønstre og i møte med en trygg partner vil en kunne utvikle en «kjærestestil» som er mer hensiktsmessig.

Dersom du har lyst å se en liten filmsnutt om tilknytning kan videoen «stillface» vise deg hva som skjer med et lite barn når det mister kontakten med sin mor.