Hopp til innhold
?

Ser ikke noe poeng med å være her, men vil ikke si det til noen?

Kvinne 24 . 30 Juli 2025

Spørsmål

Hei Vet ikke helt om dette er et spørsmål, men skjønner bare ikke hva jeg skal gjøre. I rundt tre år har jeg av og på ikke noe poeng i å være hær. Har aldri sagt det til noen. Det kan være mange dager hvor det er helt fint, men så kan det være som om noen skrur over en bryter og så ser jeg ikke noe poeng i å være hær. Innimellom er det da vanskelig å ikke gjøre noe dumt. Var til legen tidligere i vår for å sjekke jernverdier, og da påpekte hun at jeg virket litt nedstemt. Jeg insisterte på at alt var bra. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, kommer ikke til å si noe til venner eller familie. Har egentlig ikke så lyst til å ha noe sånt i journalen min heller, virker litt teit. Har sett at det kan gjøre livsforsikring dyrere hvis det skulle blitt aktuelt en gang, og det vil jeg jo heller ikke. Og vil ikke at folk skal tenke at jeg er en sånn som sliter psykisk hvis de ser journalen min. Er akkurat ferdig på studiet så har ikke noen mulighet til å gjøre noe med det der.

Kvinne (24)

Psykolog svarer

Hei

Syns dette er et godt spørsmål! De aller fleste av oss opplever tanker om at livet er meningsløst, uklarhet i hva de skal gjøre eller hva som er poenget med det hele. Det er en del av det å være menneske. Vi blir kastet ut i livet uten at noen forteller oss hva som er riktig å gjøre. Disse spørsmålene er gjerne ekstra fremtredende når vi er unge og usikre på livets retning. 

Så høres det ut som disse tankene tidvis er så vanskelige for deg at du er redd for å gjøre noe dumt? Vet ikke hva du legger i dumt, men hvis du mener at du er redd for å skade deg selv eller har selvmordstanker vil jeg råde deg til å snakke med legen din igjen om dette. Kun relevant helsepersonell har tilgang på din journal, så det trenger du ikke tenke på som "teit".

Så er det teknisk sett riktig at livsforsikring kan bli dyrere ved oppgitte psykiske plager. Dette er hovedsakelig relevant ved alvorlig psykiske lidelser som krever lengre behandling og/eller sykemelding.

Du skriver at du ikke vil snakke med familie eller venner. Kan det likevel være en mulighet å dele litt av det du tenker på? Ofte hjelper det å få sånne tanker ut i lyset. Om det blir umulig kan du snakke med disse helt anonymt:

Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)

Lykke til <3

Vennlig hilsen psykologen

Jeg synes også du bør lese: