Tenker du mye på hva som kan gå galt i fremtiden, kaller vi det bekymring. Du kan lese mer om bekymring denne artikkelen. Bruker du mye energi på negative tanker rundt fortid, som hvorfor ting ble som de ble, hva du kunne gjort annerledes, eller generelt tenker mye på et problem uten at det gir deg noen konkrete løsninger eller svar, kalles det grubling.
Hvorfor grubler vi?
Når vi har det vondt eller har plagsomme tanker, vil vi gjerne endre på det. Men vi får det sjelden bedre av å tenke mer på det som plager oss. Det vi opplever som plagsomt eller problematisk kan ikke alltid løses, noe som kan være vanskelig i seg selv. Derfor har mange av oss en tendens til å tenke over ting - tenke mer og fortsette å tenke, i et håp om at løsningen vil dukke opp.
Siden tankene er så tett på oss, kan det være vanskelig å se dem tydelig, vi kan kverne eller gruble uten å være helt klar over det er det vi holder på med. Andre ganger vet vi det, men klarer ikke la være. Jo mer tid vi investerer i grublingen, jo mer tanker og følelser får vi, og jo vanskeligere kan det igjen bli å stoppe å gruble.
Typiske grubletema
Ting vi har sagt eller gjort, hvorfor noe dårlig har skjedd, hvordan vi har blitt oppfattet av andre, hvordan vi føler oss, om vi er bra nok eller om andre egentlig bryr seg om oss, er typiske tema å gruble over. Det starter ofte med «hvorfor» og grublingen blir et forsøk på å finne svar. Din grubling er altså et forsøk på problemløsning. Men hvor ofte løser grublingen problemene dine? Grubling holder oppmerksomheten din rettet mot vonde ting, og det gir vanskelige følelser.
Grubling kan gi lav selvfølelse eller depressive plager
Grubling handler om å lete etter feil og gjerne dvele ved dem, argumentere for eller imot eller fordele skyld. Denne tenkningen kan lett ta form av selvkritikk og selvsabotasje; «Jeg er ikke smart nok så det er ikke noe vits i å prøve». «Jeg var en idiot som lot dette skje med meg» «Hvorfor klarer jeg ikke bare å tenke positivt og være glad?" Det er derfor ikke overraskende at grubling kan gi lav selvfølelse og også føre til depresjon.
Hva er det som tikker og tikker, men aldri kommer til døra?
Klokka skal ingen steder, den bare går. Tenkningen vår er også begrenset når det gjelder å utrette ting; særlig grublingen. Grubling er en repetativ måte å tenke på, hvor vi går over det samme igjen og igjen, og samtidig vektlegger vi det som er negativt eller feil, altså en ensidig måte å tenke på. Og tenkning kan vel egentlig ikke endre på noe i seg selv? Mange opplever at tankene blir klarere, når de stopper eller begrenser grublingen. Her kan du få noen tips til hvordan gjøre det:
Bli bevisst hva du tenker på
Det er ikke alltid så lett å legge merke til at du grubler. Kanskje er det lettere å merke det ved at du har en negativ følelse. Stopp opp og spør deg selv; «Hva tenker jeg på nå? Tar denne tenkningen meg videre mot en løsning? Kommer jeg til å finne svaret på dette i dag? Hvor mye tid har jeg brukt på denne grublingen? Når du blir bevisst at det er grubling du driver med, blir det lettere å ta grep og stoppe den.
Koble deg fra tankene
Neste gang du har plagsomme tanker eller følelser, og grublingen presser på, så kan du prøve å koble deg fra tankene. Forsøk å si til deg selv på en vennlig måte at det du holder på med nå er grubling, og det hjelper deg ikke akkurat nå. I stedet kan du:
- Begrens, og bestem hvor lang tid du skal bruke på grublingen. Du kan velge og gi deg selv ti min til å gruble, eller du kan utsette den til senere på dagen, eller helt til neste dag.
- Snu deg mot det du holder på med, det som skjer rundt deg, her og nå.
- Gjør noe du må eller liker å gjøre, i form av aktivitet eller bevegelse.
- Hvis det er vanskelig å utsette grublingen, kan du skrive ned det du tenker på? Da får du ofte mer avstand til tankene, og det kan være lettere å ta pause fra dem etterpå.
Tanker er tanker uavhengig av hva som er sant eller ikke
Tanker og sannhet er to forskjellige ting. Tanker som leder til sterke følelser har vi en tendens til å tro på og anse som viktigere enn noe annet. Vi har en tendens til å glemme at det er tanker vi holder på med. Merker du forskjellen på «ingen liker meg» versus «jeg har tanker om at ingen liker meg»? Eller «dette kommer aldri til å gå over» versus «Jeg har tanker om at dette aldri kommer til å gå over»?