Spørsmål
Hei. Jeg har det veldig vondt. Jeg synes alt er så vanskelig. Jeg er en person som blir fort knyttet til enkeltpersoner. Jeg jobber i barnehage og der har jeg blitt ekstra glad i ei lita jente. Jeg får også oppfølging av kommunen og kommer nok til ha oppfølging av kommunen livet ut. I kommunen så har jeg fått god kontakt med ei som jobber dag/kveld. Hun er primærkontakten min. Og jeg er veldig glad i henne. I tillegg har jeg fått god kontakt med ei som jobber nattevakt. Problemet er at alle disse 3 personene som jeg har blitt så utrolig glad i aldri vil være i livet mitt livet ut. Og det gjør så vondt. Jenta i barnehagen vil begynne på skole, men de som jobber i kommunen vil langt fram i tid pensjonere seg med mindre de bytte jobb før den tid. Noe de har sagt de ikke har planer om. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere alt. Når jeg blir glad i noen så vil jeg jo ha de i livet mitt livet ut. Det gjør så vondt at alle jeg blir glad i forsvinner ut av livet mitt på et tidspunkt.
Psykolog og klinisk sosionom svarer
Det høres vondt ut å bekymre seg over og tenke på at mennesker du er blitt glad i etter hvert vil forsvinne ut av livet ditt. Det å bli glad i noen, er en god evne som vi håper du klarer å sette pris på, til tross for at det alltid innebærer muligheten for at vi kan miste de vi er glad i. Den usikkerheten er noe av det som kan gjøre det vanskelig å knytte seg til andre mennesker og bli glad i andre. Men likevel er det noe av det viktigste vi har, og gjør i livet vårt. Noe av det som gir oss mening og glede.
Mange kan kjenne seg igjen i å frykte å miste noen de er glad i, da kan det allikevel være viktig å forsøke å fokusere på å sette pris på de man har når man har de. Alle lever vi med usikkerheten på hvor lenge de vi er glad i vil fortsette å være en del av livet vårt. Vi må alle finne måter å tåle det på. En mulighet kan være å øve på å akseptere tankene når de kommer og deretter jobbe med å vende fokus tilbake på å være glad i de du har.
Hva kan hjelpe meg når tankene tar overhånd?
Her er noen forslag på hva du kan prøve på kort sikt for å roe deg ned hvis disse følelsene og tankene blir litt mye:
- Hør på beroligende musikk
- Se en serie eller film du liker
- Bruk kroppen: gå en tur, strekk ut, gjør dansebevegelser
- Pusteøvelse
- Hva vil være omsorgsfullt og støttende for deg å tenke? Snakk vennlig til deg selv. Eks. ikke rart at jeg blir redd for å miste noen jeg er glad i, det kjenner de fleste på.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykolog og klinisk sosionom