Spørsmål
Hei, Jeg begynte på masterstudie nå i høst etter å ha fullført bachelor i vår. På bacheloren opplevde jeg mye mestring og var stolt over det jeg fikk til. Karakterene mine reflekterte dette, og jeg gikk ut med et vitnemål jeg var veldig stolt over. Nå på masteren har derimot selvtilliten fått seg en skikkelig knekk. Karakterene har falt betraktelig, klassekamerater har langt mer praksiserfaring, arbeidskrav må omskrives og omskrives. I løpet av høsten har jeg opplevd hverken mestring eller stolthet. Det gjør vondt å føle at jeg ikke lever opp til det jeg har bevist at jeg kan og alt føles veldig mørkt nå. Egentlig vil jeg bare droppe ut og kanskje prøve igjen en annen gang. Spørsmålet mitt, eller spørsmålene mine, er kanskje derfor noe sånt som: Hvordan kan man best håndtere å ikke mestre studiet når man har vært på toppen tidligere? Er det vanlig at man kan gjøre det svært godt på bachelornivå, men ikke lykkes på masternivå? Og er det i så fall noe skam å snu? Mvh Lei student
Klinisk pedagog svarer
Så bra at du tar kontakt, og at du setter ord på det vanskelige som du kjenner på. Det høres vanskelig å slitsomt ut å ha det slik du har det nå, og jeg kan forstå at det er krevende for deg.
Først og fremst vil jeg si at det er vanlig å oppleve varierende mestring i løpet av et studieforløp. De færreste går igjennom en hel utdanning uten å kjenne på dette. Og i likhet med det du beskriver, vil mange kunne oppleve masterløpet mer krevende enn bachelorgraden. Det stilles andre faglige og akademiske krav i masteremner.
Du skriver at mange av dine medstudenter har mer praksiserfaring enn deg. Dette vil kunne gi dem et fortrinn i forhold til studiet. Jeg tenker derfor at det blir urettferdig at du sammenligner deg selv med disse medstudentene. Generelt sett er det sjelden veldig nyttig å sammenligne seg med andre. Dette er ofte en kilde til manglende selvtillit og kritisk selvvurdering. Jeg tenker det vil være nyttig for deg å jobbe med å akseptere at og tillate deg selv å være i læringsprosessen det er å være masterstudent. Du trenger ikke å mestre alt kjempebra fra første stund, og det er jo heller ikke meningen. Ved å akseptere at du er i denne prosessen, vil det kunne være lettere å finne både motivasjon og glede, og aksept for at ikke alt blir perfekt.
Det er også, for oss alle, nyttig å jobbe med å ikke bare knytte stolthet til våre gode prestasjoner, men også til andre ting ved oss selv. Du har nok mange ting ved deg selv å være stolt over, både i forhold til studiet, hvem du er, og hva du gjør ellers i livet.
Legger ved en artikkel som kanskje kan være nyttig for deg å lese.
Ønsker deg lykke til videre på masterstudiet
Vennlig hilsen,
Klinisk pedagog