Spørsmål
Hei. De siste årene har jeg grått så å si hver kveld jeg har vært alene. Etter hvert som jeg fikk meg kjæreste har disse følelsene blitt borte når vi sover sammen, men jeg skal snart på utveksling og vet ikke hvordan jeg skal takle de mange nettene alene. Jeg har det egentlig ganske bra og har ikke noen negative tanker, jeg blir bare lei meg av «ingen grunn» og tårene slutter ikke å renne. Jeg kjenner på en slags skyldfølelse og blir rett og slett deppa, selvom jeg kan ha det kjempefint på dagen og er egentlig ikke redd for å være alene. Hvorfor skjer dette og har du noen tips til hvordan jeg skal klare meg de neste månedene? Er dette en type angst som jeg burde få redegjort? Takk på forhånd
Psykolog svarer
Det høres vondt og slitsomt ut å være så mye lei seg over så lang tid, selv om du egentlig har det ganske bra. Det vil jeg tro kanskje kan oppleves litt forvirrende og da er det fint at du vil finne ut av hvorfor det er sånn- så kan du gjøre noe med det! Og så godt og fint at du sammen med kjæresten din opplever at de vonde tankene og følelsene stilner.
Følelser sier noe om hva vi trenger
Jeg vet ikke hva som har skjedd i livet ditt og som påvirker til at du har kjent på nesten daglig tristhet over lang tid, men vi vet på et generelt plan mye om følelser og hvorfor vi har følelser. Følelsene våre er et av våre viktigste signalsystem. Kanskje din tristhet vil fortelle deg noe om hva du trenger nå?
Det er ikke alltid vi vet hvorfor vi føler det vi gjør-slik som du beskriver. Dette kan oppleves veldig frustrerende og vi kan kjenne på skyld for at vi føler sånn som vi gjør. Skyld er noe vi ofte kan kjenne på hvis vi føler noe vi tror er "feil". Men det er sånn at det vi føler forteller oss noe om hva vi trenger. Følelsen av tristhet og ensomhet som du beskriver kan for eksempel komme fra et behov for å bli trøstet og tatt vare på? Kanskje det er også derfor disse følelsene ikke kommer når du er sammen med kjæresten din?
Hva kan jeg gjøre?
Du ønsker å finne ut hvorfor dette skjer og hva du kan gjøre med når du skal på utveksling. Jeg vil anbefale deg å;
- Være åpen, nysgjerrig og undrende på følelsene dine. Hva forteller de deg?
- Dukker det opp noen minner knyttet til følelsene?
- Kan du kjenner etter hva slags behov som er knyttet til minnene eller følelsene- hva hadde du trengt eller hva trenger du nå?
- Jeg vil også anbefale deg å lese mer på nettsiden til Følelseskompasset – som er en god nettside som både gir informasjon om følelsene våre, hvordan de kommer til uttrykk og hva de kan bety. Følelseskompasset har også mange øvelser og innspill til hvordan du selv kan jobbe videre med å utforske og forstå følelser.
- Det finnes også et Samtaletilbud ved din Studentsamskipnad, hvor du kan få god hjelp til dette, hvis du ønsker det. Her tilbyr de vanligvis korttidsterapi for milde til moderate psykiske plager, uten henvisning. Dette er gratis, du må være student og ha betalt semesteravgift.
Vennlig hilsen fra psykologen