Spørsmål
Har tidligere slitt med dødsangst og depresjon. Og det ble bedre et stund. Tror jeg var i en relasjon med en viktig person som kan minne morsfigur, men i en profesjonell setting, og da nervesystemet satt på beredskap at jeg ikke tenkte på dødsangst. Nå er jeg ikke lenger med den person. Og er i et miljøskifte som på folkhøgskole, men så kjenner jeg triste og kom kjipe følelser og tanker om meningen med livet og når foreldre og hunden mitt dør. Kontraks med at jeg trives ikke å være hjemme pga forhold med mor, samtidige føler jeg at jeg svikter familien mitt og kjenner litt hjemlengsel. Kjenner dårlig samvittighet ovenfor dem og vil ha konstant bekreftelse av dem på alt. Jeg pleide egentlig å være en som liker å prøve nye ting uten å bry meg om hva andre mener og en som har mye energi. Nå føler jeg at jeg lukker meg inne fra folk, med mindre vi er fulle. Orke ikke mer av disse tanker. Jeg kan grine lett når som helst og hvor. Synes er bare slitsomt. Mista meg selv igien liksom?
Klinisk pedagog svarer
Det er ikke vanskelig å forstå at du er i en krevende livssituasjon. Ut i fra det du skriver, høres det ut til at det har vært flere store endringer i livet ditt i det siste som har trigget de vanskelige følelsene og tankene hos deg. Å være i et miljøskifte, som for eksempel når man flytter, bytter studie, eller jobb, kan være krevende for de fleste. For deg kan dette kanskje bli ekstra krevende, da dette trigger det du beskriver som angst og depresjon.
Du beskriver også mange motstrindende følelser, som vi vet kan være krevende å håndtere. At du både kjenner på at du ikke vil være hjemme på grunn av ditt forhold til din mor, samtidig som du kan kjenne på hjemlengsel. Dette kan være vanskelig å forstå, men er nokså normalt. Særlig kan slike følelser forsterkes når man er i et miljøskifte og ikke har funnet sin plass i det nye miljøet enda. Trygghet og tilhørighet er en av flere viktige faktorer for at vi mennesker skal oppleve livsglede. Når trygghet og tilhørighet uteblir, kan det trigge følelser som angst og tristhet, fordi der er et viktig grunnleggende behov som ikke blir dekt.
Det er dessverre ikke slik at det finnes en "quick-fix" som umiddelbart kan hjelpe deg. Det vi vet som kan hjelpe når man står i lignende situasjon som deg, kan være:
- Finne noen du kan snakke med som du stoler på. Det kan for eksempel være en venn eller en lærer. Å bære tunge tanker og følelser alene er tøft. Det kan bli lettere når vi deler det med noen.
- Depresjon og angst kan sette oss helt ut av spill, og kan føre til at vi unngår å gjøre ting som vi egentlig liker. Et tips kan derfor være å gjøre noe som du liker, noe som gir deg glede eller mening.
- Å være i aktivitet er bra for oss, det frigjør gode hormoner og kan gjøre at hodet får en pause.
- Å være sammen med mennesker man trives med
Du kan også undersøke hvilket samtaletilbud som finnes ved ditt universitet: Om oss - Studenter spør
Legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.
Vennlig hilsen klinisk pedagog