Spørsmål
Hei. jeg sliter med generalisert angst. Jeg skjønner aldri helt om angsten eller tankene kommer først. Jeg føler at jeg lever i to verdenener, en som er den virkelige, og en i hodet. Denne i hodet tar ting fra det virkelige og tenker så mye på det og kanskje finner på forestillinger. Jeg får ubehagelige og urolige følelser når jeg tenker på tankene, og jeg sliter med at uønskede tanker kommer opp i hodet. Selv om de tankene kan være positive, så blir jeg så urolig at jeg prøver å få dem vekk. Alt i hodet mitt er rot og det meste jeg fokuserer på er tankene og følelsen jeg får av tankene. På grunn av alt dette vurderer jeg å gjøre mindre som ikke dra på byen og henge med folk fordi da får jeg så mange tanker også får jeg angst og tenker på dette og hvorfor jeg får det. Hva skal jeg gjøre? Har jeg tvangstanke? Jeg vet at man skal akseptere at tankene og følelsene er der, slik at man blir rolig. Men når jeg først er rolig, så tenker jeg på at jeg er rolig, og da kommer angstfølelsen.
Psykolog svarer
Dette høres slitsomt ut! Heldigvis kan du få det bedre i forhold til dette.
Her er først noen generelle råd:
1. Hva som kommer først av tanker og følelser er ikke alltid lett å vite, og heller ikke noe man må finne ut av.
2. Når man kjenner seg engstelig er kroppen og hodet aktivert. I kroppen kan aktiveringen kjennes som uro og energi, mens det i hodet kan være masse tanker, som kan oppleves kaotisk. Dette er helt normalt å oppleve.
3. Det å skyve bort tanker og følelser, uansett om de er positive eller negative, fungerer dårlig. Det kan bidra til at vi blir redd for tankene og følelsene våre. Man kan også unngå å gjøre ting, for å slippe å få tanker og følelser. Det er litt som å "tisse i buksa for å holde varmen", det hjelper litt der og da, men man blir egentlig bare mer redd av det.
4. Alle har rare og underlige tanker av og til, og de fleste tenker at det er helt normalt. Hvis man begynner å "styre" med tankene sine, og blant annet tenker at det er viktig å ha "helt riktig" tanke, da kan man få et tvangsmessig forhold til tankene sine, men det betyr ikke nødvendigvis at man har tvangstanker.
5. Det beste man kan gjøre, er å prøve å ha et avslappet forhold til tankene sine. Det kan hjelpe å minne seg om at tanker tross alt bare er tanker. Det å tenke litt høyt sammen med andre, kan være en god ting. Og det aller mest frigjørende er kanskje når vi klarer å le av tankene våre sammen.
Hvis disse rådene ikke passer for deg, eller er til hjelp. Så kan du søke mer hjelp ved studentsamskipnaden din.
Jeg legger også ved en artikkel om håndtering av bekymring, noe vi vet er sentralt ved engstelse. Kanskje kan den være til hjelp? Samt en artikkel om tvangstanker, sånn at du kan lese litt om det, hvis du vil.
Jeg håper du hiver deg på livet igjen og fortsetter å gjøre ting du liker!
Masse lykke til!
Vennlig hilsen
Psykologen