Jeg sliter med angst og overspising - hva kan jeg gjøre?

Det høres ut som du opplever en del vanskelige ting etter at du flyttet for å studere. Som du skriver, så er alt nytt for deg nå, og du har ikke den samme tryggheten og stabiliteten. Det er ikke rart at det stresser hjerne og kropp. Det er lett å forstå at du føler deg både overveldet, bekymret og sliten i det du står i. Kanskje kunne det være fint for deg å ta kontakt med en lavterskel psykisk helsetjeneste der du bor (kanskje har de samtaletjeneste hos studentsamskipnaden din), sånn at du kan snakke om det du opplever med en trygg person som har kunnskap om angst og det du strever med. Du skriver også at overspising fører til mye skam og tar over dagene dine. Det kan høres ut som at både engstelighet/bekymring og overspising tar for mye plass i hverdagen. Da er det lurt å snakke med fastlegen din om hvordan du har det slik at han eller hun kan vurdere om det er behov for behandling.

Senke kravene og ta vare på deg selv

Det første jeg vil oppfordre deg til er å forsøke å senke kravene til deg selv, og rette fokus mot hva du trenger slik som du har det nå. Det å være rundt mange nye mennesker på et nytt sted er i seg selv krevende, og kan ofte sette i gang bekymringstanker rundt hvordan man fremstår og hva andre tenker om en – særlig hvis man strever med sosial angst eller engstelig unnvikende personlighetstrekk. Da kan det være lurt å senke kravene til deg selv sosialt og i relasjon til andre. Målet trenger ikke være at du skal være veldig sosial eller snakke mye i gruppearbeid, men kanskje du heller kan ha som mål å stille ett spørsmål, komme med en kort kommentar, eller si hei til noen. Kanskje du trenger å skjerme deg litt fra mennesker i løpet av studiedagen? Nå som du er i en krevende periode i livet bør du også spørre deg selv hva du trenger for å koble av, enten det er å se en tv-serie du liker, gå tur, lytte til en app for avspenning og pust (f. eks. appen Pustepause) eller andre ting.

Jobbe med vanskelige tanker og følelser

Det høres ut som at både studie og det sosiale stresser deg og gjør deg bekymret. Det å starte på et nytt studie og lære nye ting er ofte en krevende og vanskelig prosess, og mange kjenner på frustrasjon, håpløshet og liten tro på egen mestring. Da kan man lett få trang til å flykte fra disse vanskelige følelsene, utsette oppgavene, og dermed havne i en ond sirkel. En god tilnærming til dette er å forsøke å anerkjenne, og akseptere, de vanskelige følelsene, øve på å være i – og tolerere – ubehaget som kommer. Du skriver også at du føler deg mye bekymret, og at du tenker mye over det sosiale. Kanskje bruker du mye tid og krefter på å gruble. Prøv å legge merke til når du går inn i negative tankespiraler; du kan øve deg på å unngå å gå inn i dem (uten å kjempe imot, da kommer de gjerne sterkere tilbake), flytte fokus over på andre ting (i sosiale situasjoner kan det hjelpe å rette oppmerksomheten mot de du er sammen med), og utsette bekymringen.

Overspising

Det er fint at du har et bevisst forhold til at det å overspise er en måte å regulere følelser på. Når overspising brukes for å regulere følelser, handler det ikke om manglende viljestyrke, men om at mat har blitt en effektiv måte å dempe stress, uro, tristhet, kjedsomhet eller andre vanskelige følelser på. Målet er derfor ikke bare å slutte å overspise, men å bygge flere måter å regulere følelsene på. Prøv å legg merke til hva som skjer rett før du overspiser: «Hva føler jeg akkurat nå? Hva håper jeg at maten skal gjøre for meg?». Det kan også være hensiktsmessig å skille mellom hva som er behovet ditt, og hva som er en impuls. Er du sulten, er det bedre å spise et ordentlig måltid enn å prøve å «holde ut». Lag også gjerne en pause før du handler på impulsen; ikke som et forbud mot å spise, men som en mulighet til å velge («Jeg kan fortsatt spise etterpå, men først skal jeg sitte i fem minutter og kjenne etter.»). Du kan også jobbe med å finne andre strategier for følelsesregulering. Ved uro kan det være en dusj, en gåtur eller rolig pusting. Ved ensomhet kan det være å kontakte noen. Ved overstimulering kan det være å legge bort telefonen og være et stille sted. Til slutt vil jeg oppfordre deg til å være nysgjerrig, fremfor dømmende, ovenfor deg selv: hva følte jeg og hva trengte jeg?» heller enn «hvorfor klarte jeg ikke å kontrollere meg?»

Jeg har lagt ved noen artikler som kan være relevante for deg. Lykke til på veien videre.

Med vennlig hilsen psykologen