Spørsmål
Hei, Jeg klarer ikke å slutte å tenke på folk som irriterer meg. Eller generelt folk jeg ikke liker/folk som har gjort meg vondt. Men jeg er så sykt lei! Vil heller tenke på gode folk og gode ting. Men uansett hvor mye jeg trener på å tenke mer positivt og sånn så kommer disse folka opp i hode mitt. Selv om det er over et år siden jeg så dem sist osv. Kjenner jeg blir helt utmattet av det på toppen av at jeg sliter med utmattelse fra før. Blir så fortvila for alt jeg vil er at hjernen min kan holde kjeft i fem minutter og ikke tenkte på folk jeg ikke liker! Har dere noen tips som ikke er mindfulness, prøve å tenke positivt og sånn? For nå har jeg øvd hver dag på slikt og jeg kommer ingen vei
Fagperson svarer
Takk for spørsmålet ditt. Det høres veldig slitsomt ut for deg å bruke mye tid og krefter på å tenke på mennesker du ikke liker eller som har gjort deg vondt. Det er relativt vanlig at tanker om mennesker som har såret oss kommer tilbake. Forståelig nok ønsker du å tenke på gode ting i stedet, og du har til og med forsøkt å ta tak i problemet, uten at det har gitt resultater. Det er ikke rart at du føler deg lei og frustrert.
Negative tanker/bekymring/grubling
Du skriver at du har forsøkt å øve på å tenke positivt. Det er veldig fint at du har et bevisst forhold til egne tanker, og at du forsøker å gjøre noe med det. Første steg for å få til en endring, er nettopp å oppdage at man har negative tanker, bekymrer seg, eller grubler. Vonde og plagsomme tanker som kommer igjen og igjen kan ta mye av energien vår, og føre til at vi kjenner på negative følelser, slik som sinne, tristhet, engstelse/frykt, skam og skyld. Vi kan også skylde på oss selv for at vi har disse tankene, tenke at det er noe galt med oss, eller bli bekymret for at tankene våre kan skade oss. Ofte har vi ubevisste antakelser om at det å gruble på noe vil gi oss svar, gjøre oss i stand til å kontrollere tankene, eller beskytte oss. Det å tenke positivt er vel og bra, men som mennesker er det også helt naturlig at vi har negative tanker, og ofte kommer de automatisk, særlig hvis det er sterke følelser involvert – som sinne, sorg eller skuffelse.
Unngå å kjempe imot
Det er en naturlig respons å forsøke å kjempe imot tankene. Men dette vil gjerne faktisk virke mot sin hensikt. Når vi sier «Nå må jeg slutte å tenke på dette!» til oss selv, forteller vi egentlig hjernen vår at det er noe som er viktig eller kanskje farlig, og hjernen vil da tenke enda mer på det – det blir en selvforsterkende prosess. Hvis jeg sier til deg at du ikke skal tenke på en hvit kanin, er det nettopp en hvit kanin du vil tenke på. I stedet for å forsøke å kontrollere hva du tenker på (det er jo bare tanker), kan du faktisk påvirke hvordan du responderer på tankene dine. Du kan øve på å bare legge merke til dem: «Åja, nå tenker jeg på den personen som gjorde meg vondt igjen», og forsøke å ikke gå inn i analyser av det som skjedde. Noen synes det er nyttig å tenke på tanker som en elv som renner forbi, eller skyer som beveger seg over himmelen.
Flytte fokus
En annen strategi som kan være å forsøke å bryte ut av negative tankeprosesser/grubling ved å flytte fokuset ditt over på noe annet. Dette er ikke det samme som å undertrykke tankene, men å aktivt velge hva du vil rette oppmerksomheten mot. Det kan være å snakke med noen du liker å snakke med, gå en tur/fysisk aktivitet, en hobby eller oppgave som krever at du konsentrerer seg, eller det å være oppmerksom på det som er her og nå i øyeblikket (lyder, det du ser, lukter, kroppslige fornemmelser).
Utsette grubling
En annen strategi som kan være nyttig er å utsette grublingen. Du kan f. eks. si til deg selv at i kveld kl. 19, da kan du bruke 15 min til å gruble på disse menneskene så mye du bare vil. På denne måten setter du noen rammer, og du øver deg på å utsette det. Og kanskje vil du oppdage at det ikke er så viktig å gruble på dette når gruble-tiden kommer. Hvis det er vanskelig å utsette så lenge, kan du se om du klarer å utsette grublingen 5 minutter eller kanskje bare 1 minutt?
Behov for å bearbeide følelser?
Når det er sagt, kan gjentakende tanker om mennesker som har såret deg være tegn på at følelsene knyttet til det som skjedde ikke er tilstrekkelig bearbeidet. Da kan det være nyttig å utforske, f. eks. ved å skrive det ned for deg selv, hva du føler om det og hvordan det har påvirket deg, hva du kunne tenke deg å si til han/henne, og hva du hadde trengt å høre fra personen.
Jeg har lagt ved to artikler som også kan være nyttig for deg å lese.
Lykke til.
Med vennlig hilsen psykologen