Spørsmål
Eg har tidligere selvskadet og ikke gjort det på nesten 2 år, mentenker på det og savner det mye. Eg er for redd for at folk skal finne ut av det og bli sur på meg, eller at eg skal ødelegge for utdanningen min hvis eg begynner igjen. Men eg tenker på det veldig ofte og er veldig lei av at det tar så mye av oppmerksomheten og energien min. Noen tips om hvordan å håndtere sånne tanker? Eg har det generelt bedre i livet nå, men det er en tidligere avhengighet som ikke forsvinner helt og syntes det er litt skummelt at det fortsatt er noe eg lengter etter
Psykolog svarer
Så fint at du tar kontakt og ønsker å unngå selvskading! Det er flott at du har klart å slutte med å skade deg selv, og at du har det bedre nå generelt. Men tidligere har selvskadingen vært viktig for deg. Den har kanskje hjulpet - på kort sikt, når du har hatt det vanskelig? Mange opplever en kortsiktig lettelse eller demping av vonde følelser når de skader seg fysisk. Denne lettelsen eller bedøvelsen kan føles godt og jeg forstår at du kan savne den. Samtidig hadde du nok gode grunner for å slutte? Selvskading er jo en "løsning" som ikke løser det egentlige problemet, det tar ikke egentlig bort det som er vondt og vanskelig. I stedet blir det et nytt problem.
Kanskje forteller de vonde følelsene om noe som ikke er så greit i livet ditt. Kanskje forteller de deg at du trenger å gjøre noen endringer. Det kan handle om at man strever med relasjonene sine, at man mistrives i kollektivet, studiene eller jobben, eller at man savner noe viktig som man må prøve å få mer av. Da skal ikke følelsen døyves, men lyttes til.
Men vonde følelser er også uunngåelig i et vanlig, godt liv. De er en del av livet, som vi må øve oss på å tåle og håndtere. Har du funnet gode alternativer til selvskading for å håndtere det som er vondt? Det kan for eksempel være å snakke med noen, skrive om hvordan man har det, høre på musikk, gå en tur, trene, ta en dusj eller gråte. Felles for disse er at målet ikke er å bedøve de vonde følelsene, slik selvskadingen kanskje gjør, men å tåle de.
Kanskje må du foreløpig akseptere at savnet er der en stund til. Men når du fortsetter å velge hver gang å ikke skade deg, vil savnet gradvis bli svakere, og de nye mestringsstrategiene dine bli sterkere.
Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen