Spørsmål
Jeg studerer på tredje året for å bli lærer. Jeg har tidligere hatt runder med depresjoner og slitt med angst hele livet. Har på to tidspunkt vært innlagt, i løpet av de 7 siste årene. Det siste året har depresjonen tatt full kontroll igjen, samme med angsten for alt og tvangstankene og -handlingene tatt overhånd. Jeg har forsøkt å få hjelp men får ikke det noen plasser.. Likevel "fungerer" jeg og er med på alt av studie, jobb og sosialt. Jeg har en fin lege og har forsøkt medisiner, men det fungerer ikke som vanlig. Legen har nå begynt å stille spørsmål rundt bipolar 2, og jeg kjenner meg jo dessverre igjen i mye. Jeg har en legetime til nå før jeg er redd det blir helt stille. Jeg vil egentlig nevne dette med bipolar for henne og klare være ærlig om hvor vanskelig der er. Men ender bare opp med å gråte meg gjennom timen. Har du noe tips for hvordan gå frem? Unnskyld negativiteten selv!
Du beskriver at du er plaget av depresjon, angst, tvangstanker- og handlinger. Legger derfor ved tre artikler som omhandler dette, og som jeg håper kan være relevante for deg å lese.
Så fint å høre at du har en lege som du har tiltro til. Hvis jeg forstår spørsmålet ditt riktig, ser det ut som om du ønsker å få kartlagt videre om du kan ha en bipolar lidelse, og at du ønsker å snakke mer med legen din om dette temaet?
Hvis det er vanskelig for deg å snakke i timen med legen din, hva med å skrive ned på forhånd det du tenker er viktig at legen din får vite, så kan du vise det du har skrevet? Det er også kanskje lettere å klare å være helt ærlig, som du ønsker, dersom du har forberedt noe skriftlig på forhånd?
Når vi føler oss sårbare i forhold til egen helse, kan det være godt å ha med seg en støtteperson. Dersom du synes det er vanskelig å dra til legen alene, kanskje du kunne tatt med deg en venn, eller et nært familiemedlem til legetimen? Den som er med deg, kan kanskje også bidra med supplerende informasjon til legen, angående deg?
Håper noe av dette kan være til nytte for deg. Ønsker deg lykke til videre.
Vennlig hilsen fra psykologen