Jeg er 24 år og merker at jeg sliter skikkelig med å bo alene. Sånn at jeg ofte føler meg redd og engstelig når jeg er alene liksom. Eller, jeg bor ikke helt alene heller akkurat. Bor i Kollektiv, men de jeg bor med er ikke så veldig pratsomme av seg. F.eks så er det sånn at dersom noen åpner døra og hører at jeg er på kjøkkenet og lager mat så lukker de bare døra si igjen og venter til jeg har gått. Jeg bodde sammen med bestevenninnen min fra videregående en periode, men så fikk hun seg kjæreste og de flyttet sammen og da var jeg plutselig alene. Bortsett fra henne så har jeg liksom egentlig ingen andre venner jeg kan henge med og kjæreste har jeg heller aldri hatt, så jeg har generelt hatt en litt småensom oppvekst. Jeg har prøvd foreninger og snakke med medstudenter og sånn, men føler at jeg aldri passer inn noen steder. Jeg pleier å dra hjem så ofte som jeg kan, for da vet jeg at jeg slipper å være alene til helgen i hvertfall. Er det normalt å ha det sånn??
Hei!
Dessverre beskriver du noe som veldig mange studenter kontakter SiO for, og det er jo en vond følelse. Fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot 2021) fremkommer det at over halvparten av studentene i Norge oppgir at de ofte eller svært ofte enten savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller isolert. Det er mulig å komme ut av ensomheten og følelsen av utenforskap, og selv om det kanskje føles ut som du er den eneste, så er du så absolutt ikke alene om å ha det slik.
Det høres også ut som en svært tøff overgang fra å bo med sin bestevenninne til å flytte inn i et kollektiv med mange ukjente. I tillegg kjenner du kanskje på et savn etter å tilbringe mer tid med bestevenninnen din? Mange studenter snakker også om utfordringer med å bo i kollektiv, og spennvidden i problematikken er alt fra at en ikke kjenner noen i kollektivet / har funnet sin plass til at en ikke får nok alenetid når en ønsker å slappe av hjemme.
Det med å etablere vennskap kan jo også være noe som tar lang tid noen ganger. Gjennom den sosiale møteplassen Semester med nye venner kan du møte andre studenter med like interesser. Jeg ville kanskje forsøkt å legge noen planer for helgene her i byen også, slik at du faktisk har mulighet til å bli kjent med noen. Kanskje gjennom å prøve nye ting? Kanskje du skal prøve en annen forening enn den du allerede har forsøkt? Eller en lagidrett eller andre aktiviteter?
Du beskriver også en følelse av å være redd og engstelig, kanskje du skulle snakket med fastlegen din om dette? Undersøk gjerne hva slags tilbud din samskipnad har. Jeg legger også ved noen artikler jeg håper kan være til hjelp.
Masse lykke til videre!
Mvh Sosionomen