Hopp til innhold
?

Føler meg alene og fastlåst på drømmestudiet. Hjelp meg!

Mann 21 . 02 Mars 2026

Spørsmål

hei. begynte på studiet i xxx til høsten. studiet er drømmestudiet mitt. jeg liker måten studiet er bygd opp på og jeg liker lærerne godt, men jeg trives dårlig. synes student miljøet i byen og klassen er litt dårlig. mye av studenter er pendlere fra andre deler av fylket. Skjer dermed ikke så mye. læringsmiljøet er blandet av personer som bare kødder og personer som er helt taus. jeg har det ikke bra med bosituasjonen heller. det er ensomt og stusselig. jeg sliter med å finne mening i hverdagen utenom trening. andre av mine venner ser litt ned på meg føler jeg. det står liksom i panna "dum" siden jeg studerer på en liten studieplass. har bra snitt, men kom ikke inn på ønsket universitet på dette studiet. da var det enten xxx eller xxx, og xxx er for stort. ekstrapoeng fjernes etter i år., og da kommer jeg ikke inn andre steder. jeg føler meg fanget, jeg reflekter daglig over dårlige valg, finner ikke mening, ser ikke lyst framover, har vonde tvangstanker hele tiden. Plis hjelp meg.

Mann (21)

Studentrådgiver svarer

Hei

Tusen takk for at du deler dette. Det du beskriver er tungt, og det er veldig forståelig at du føler deg fanget og overveldet nå. Mange som flytter til et nytt sted og starter på studier kan kjenne på akkurat det du beskriver. Ensomhet, tvil, skuffelse og følelsen av å ha «valgt feil». Men det betyr ikke at ting ikke kan bli bedre, selv om det føles sånn nå.

  1. Det du står i er ikke et tegn på at du har tatt dårlige valg. Det du forteller handler mer om situasjonen rundt deg enn hvem du er. Studiemiljøet der du er kan oppleves stille og fragmentert, og det er ikke rart at du blir påvirket av det. Det betyr ikke at du er på feil studie, eller at du har «kastet bort» noe. Det betyr at omgivelsene rundt deg ikke gir deg det du trenger akkurat nå.
  2. Ingen forventer at du skal fikse dette alene. Når du beskriver vonde tvangstanker, følelsen av å være fanget, og at du ikke ser mening, så er det tegn på at du trenger støtte, og det er helt greit. Du kan ta kontakt med studentrådgiver i Samskipnaden på ditt studiested, eller fastlegen din. Det finnes god hjelp, og det er viktig at du ikke går med dette helt alene. Å snakke med noen kan lette mye av trykket og hjelpe deg å sortere tankene.
  3. Bosituasjonen påvirker mer enn mange tror. Det at du føler deg ensom og stusselig i hverdagen er ikke fordi du «ikke passer inn», det er fordi de praktiske rammene rundt deg ikke støtter deg nå. Det kan være verdt å vurdere å flytte til et annet kollektiv, prøve studentbolig med mer liv rundt, eller se etter delte leiligheter hvor folk ønsker fellesskap. Små miljøendringer kan gi stor lettelse.
  4. Studiet er drømmen din og du er faktisk på riktig vei. Det er vanskelig å se akkurat nå, men du har faktisk kommet inn på noe du brenner for. Det er en styrke. At du ikke kom inn på det universitetet du ønsket, betyr ikke at du er mindre smart eller mindre verdt. At noen av vennene dine kommenterer eller ser ned på valg du har tatt, betyr ikke at de har rett. Det sier mer om deres usikkerhet enn om dine evner.
  5. Du trenger noen som kan hjelpe deg med de vanskelige tankene. Du nevner tvangstanker og at du ikke finner mening. Dette skal du ikke gå alene med. Det er modig at du sier det høyt, og det er et helt tydelig signal på at du trenger noen som kan støtte deg profesjonelt. Det betyr ikke at du er «syk» eller «svak». Det betyr at du er menneskelig og står i en ekstremt presset situasjon.
  6. Det finnes flere veier videre selv om du ikke ser dem nå. Det er mulig å søke om overgang til annet studiested senere, bygge et eget sosialt nettverk utenfor klassen, få det bedre i en annen bosituasjon, jobbe med tankene som holder deg fast, finne mening utover studiet og trening.

Akkurat nå føles det kanskje håpløst, men det du står i er ikke en «dom» over resten av livet. Det er en vanskelig fase, og den kan endres. Du er ikke fanget. Du er ikke alene. Og det du opplever nå, betyr ikke at veien videre er stengt. Det viktigste du gjør nå, er å snakke med noen som kan gi deg støtte, for det fortjener du.

Jeg legger ved noen artikler jeg tenker kan være nyttige å lese.

Vennlig hilsen fra Studentrådgiver

Jeg synes også du bør lese: