Hva er selvkritikk?

Selvkritikk er en indre dialog hvor man vurderer seg selv negativt. Det kan innebære tanker som "jeg er ekkel" «ingen liker meg» eller "jeg kommer til å mislykkes».

Noen ganger oppleves selvkritikk som en stemme som gir oss tydelige beskjeder. Andre ganger mer som en følelse av skam over hvem vi er eller ting vi har gjort. Av og til kan vi tro helt og fullt på kritikken, og føye oss etter hva den forteller oss. Andre ganger kan det føles som en evig kamp mellom en som ønsker at du skal lykkes og ha det bra, og en redd og hensynsløs kritiker som vil deg vondt.

For noen omfatter den destruktive selvkritikken kun enkelte deler av livet, som for eksempel studier, forhold til egen kropp eller kjærlighetsliv, mens andre livsområder vurderes mer realistisk og hyggelig. Andre kan oppleve at selvkritikken gjennomsyrer alt de gjør i hverdagen.

Selvkritikk – et forsøk på beskyttelse

Selvkritikk har i utgangspunktet som funksjon å beskytte oss mot nederlag, å bli såret eller å mislykkes. Du kan se på den indre kritikeren som en som prøver å beskytte deg fra at andre skal kritisere deg. Noen ganger hjelper selvkritikk deg til å tilpasse deg omgivelsene, eller til å forandre på ting som må gjøres for at du skal ha det bra. Problemet oppstår dersom den blir overdrevent hard og kritisk. Den blir ikke konstruktiv, den overser det fine og henger seg opp i det negative. Den legger ofte skylden på deg som person, fremfor å sette hendelsene i kontekst med det som skjer rundt deg.

Din indre kritiker blir som mobberen. Den påpeker det du gjør og sier galt, og håner dine prestasjoner eller ditt utseende. I tillegg er den god på å minne deg på tidligere vonde erfaringer, ved å gjenta kritikk du har hørt fra andre tidligere i livet.

Det ironiske er at denne kritikken ender med å bli noe som skader deg mer enn den beskytter. Det å være veldig selvkritisk kan hindre deg i å tørre å gjøre ting som er bra for deg eller ting du ønsker deg. Det kan også påvirke selvfølelsen og ha en stor innvirkning på hvordan du har det i hverdagen.

Hvordan snu selvkritikken til noe mer hjelpsomt?

Når du vet at din indre kritiker egentlig ikke ønsker å ødelegge for deg, men prøver å beskytte mot noe vondt, åpner dette opp for nye muligheter. Det er ofte hjelpsomt å tenke på den indre kritikeren som et en livredd vaktbikkje eller et såret barn som utagerer i sinne. I stedet for å ta kritikken til deg, kan du stille følgende spørsmål til din indre kritiker:

  • Hva er du redd for?
  • Hva forsøker du å beskytte meg mot?

Ved å stille disse spørsmålene tar du din egen indre kritikers bekymringer på alvor. Dette kan gjøre at den blir mindre intens og mer samarbeidsvillig.

La oss si at du for eksempel innser at du er redd for å bli såret, bli oversett eller mislykkes i noe som er viktig for deg. Hvilke instrukser eller kommentarer trenger du når du har det slik? Hva ville du sagt til en venn som følte det slik? Er det mulig å få kritikeren din til å gi deg mot, trøst og støtte gjennom det som er vondt og skummelt?

Men hva hvis den indre kritikeren har rett?

Din indre kritiker representerer en følelse og en grunnoppfatning du har av deg selv, og derfor vil du oppleve at det den sier til deg, resonnerer med deg. Og ingen av oss er perfekte, det finnes kritikkverdige ting hos oss alle. Det betyr ikke at du trenger en selvdestruktiv indre kritiker. Hvis du kritiserer deg selv for å ha en kjedelig personlighet som aldri klarer å si noe interessant, øker da sjansene å være usensurert og spontan i en samtale? Hvis du kritiserer deg selv for å være dummere enn alle andre, blir det lettere å holde deg motivert og konsentrert til eksamen? Eller hvis du faktisk er overvektig; -blir det lettere å gå på treningssenteret når du sier til deg selv at du er ekkel og ingen liker deg?

Det er derfor ikke viktig om din indre kritiker har rett. Destruktiv kritikk fører sjelden til konstruktive handlinger. Du har større sjanse for å lykkes i å motivere deg selv til å trene, snakke friere eller studere målrettet ved å forsøke å jobbe med å bedre relasjonen til din indre kritiker.

Den prosessen starter med å ta et valg om å være mer selvstøttende, fordi du trenger støtte og ikke kritikk. Det er en prosess som kan ta litt tid, særlig hvis den indre kritikeren har vært der lenge. Det handler om å prøve å forstå din egen selvkritikk og gradvis jobbe med å bedre forholdet til din indre kritiker. Det handler om å akseptere sider du ikke er så stolt over, og å øve deg på å vise omsorg og åpenhet mot deg selv.

Det fins en god bok om tema som heter Selvkritisk. Den er skrevet av psykologene Aksel Inge Sinding og Sigrid Magelssen Skeide, og kan være til god hjelp for deg i prosessen med å bli venn med din indre kritiker.