Spørsmål
Hei. Jeg er helt sikker på at livet ikke er verdt å leve, men jeg klarer ikke å få meg til å ta livet mitt. Jeg er redd for at det skal gjøre vondt. Betyr det at jeg ikke har det vondt nok da? Hvor vondt må man ha det for å dø? De som tar livet sitt må jo synes at livet er vondere enn døden? Jeg har alltid tenkt at fordi at jeg er et godt menneske med gode kvaliteter og mange ressurser, så kommer gode ting til å skje med meg i livet. For det er jo det som gir mening. Men livet gir ikke mening. Livet har lært meg at man ikke nødvendigvis får det livet man fortjener fordi man er et godt menneske. Gode mennesker opplever kjipe ting og kjipe mennesker opplever gode ting. I mitt hode har det å finne seg en livslang kjærlighet og få barn vært en vesentlig del av hva jeg vil få ut av livet. Dette er imidlertid umulig og helt utelukket da jeg dessverre er heterofil. De traumatiske erfaringene jeg har bak meg har gjort at jeg har lovet meg selv aldri å stole på en mann igjen. Derfor må jeg dø.
Psykolog svarer
Fryktelig vondt og trist å lese at du opplever at livet ditt ikke er verdt å leve.
Blir likevel glad for at du har tatt kontakt med oss. Du har tatt det første skrittet ved å dele hvordan du har det, og det er ingen liten ting. Det viser mot og et ønske om å finne en vei ut av mørket. Dette er ikke noe du bør bære alene, og jeg vil understreke at du ikke trenger å gjøre det.
Livets urettferdighet og meningsløshet
Du beskriver en følelse av urettferdighet som har fått livet til å virke meningsløst. Slik er det også ofte, at de gode ikke belønnes og de kjipe ikke straffes. Jeg synes og det kan være både veldig trist og frustrerende at livet noen ganger er så urettferdig, så jeg skjønner godt at det er tungt.
Likevel vil jeg si det er en verdi i seg selv å være god. Selv om man ikke alltid får den belønningen man fortjener, kan det være en belønning i seg selv å være stolt og oppleve at man lever i tråd med det man mener er riktige og gode verdier. Man kan også ha en stor positiv påvirkning på andre.
En annen ting jeg tenker på er at følelsene våre endrer seg over tid. Selv om det kan være vanskelig å tro på akkurat nå, så vet jeg at ting ikke alltid kommer til å virke så mørkt.
Utforske verdiene dine
Så sier du at det er vesentlig for deg med livslang kjærlighet og barn. Dette er et flott mål, men det kan også være fint å utforske hvilke verdier som ligger bak? Spør deg selv hva som er viktig for deg med å ha kjæreste og barn. Hvordan kan du leve i tråd med disse verdiene i andre sammenhenger? Kan du være nær andre, vise omsorg og skape meningsfulle relasjoner på andre måter?
Om traumatiske erfaringer
Hvis du har opplevd at din tillit har blitt misbrukt, er det forståelig at du prøver å beskytte deg selv. Jeg forstår at du kanskje ikke har lyst til å gi tillit til flere menn. Mange som har opplevd traumer reagerer som du, men opplever gradvis at de blir mer klare til å ta sjansen på å stole på noen igjen. Selv om det er skummelt, opplever de fleste at det er verdt det, siden alternativet er å holde alle på avstand.
Du beskriver selv at alternativet oppleves så meningsløst at livet ikke føles verdt å leve. Betyr det kanskje at relasjoner gjør livet verdt å leve? Jeg tror også at det finnes flere mennesker som vil deg godt enn som ønsker å skade. Men ta det i ditt eget tempo. Kanskje kan du først fokusere på venner, familie eller andre mennesker i omgivelsene dine som du tror vil deg vel.
Jeg tror du vil finne veien til å åpne deg opp for kjærlighetsrelasjoner en gang i fremtiden, gjerne med støtte fra andre og kanskje fra hjelpeapparatet. Du trenger ikke å stå alene i denne prosessen.
Jeg vet ikke om du har fått noe behandling eller hjelp for disse traumatiske erfaringene før. Hvis ikke kan du få hjelp med å bearbeide disse erfaringene slik at du på sikt kan våge å ta sjansen på tillit.
Konkrete råd for selvivaretakelse
Nå som alt oppleves så mørkt, kan det være viktig å gjøre små, konkrete ting i hverdagen som hjelper deg fremover:
- Pass på rutiner: Prøv å legge deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag.
- Spis regelmessig: Sørg for å spise minst tre ganger per døgn.
- Vær aktiv: Gå en kort tur eller vær litt fysisk aktiv daglig.
- Gjør ting du liker: Finn aktiviteter som gir deg glede.
- Hold kontakt: Vær sammen med mennesker, eller snakk på telefon eller melding.
Søk hjelp
Har man mange tanker om å ønske å dø, bør man kontakte fastlegen. Han eller hun kan støtte deg og ved behov henvise deg videre til riktig hjelp. Du kan også kontakte samtaletilbud i din samskipnad; de kan støtte deg eller veilede deg til riktig instans. Husk imidlertid at samskipnadene ikke har akuttfunksjon. Dersom det haster, bør du heller bruke fastlege og/eller legevakt.
- Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
- Her kan du snakke med noen anonymt:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Mental helses studenttelefon: 116 123 (tast 3) (Telefon og chat er åpen alle dager fra kl. 16.00–06.00 (også i helger og høytider).
- Kirkens SOS: 22 40 00 40 (hele døgnet)
- Chat med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Jeg ønsker deg alt godt i livet <3
Vennlig hilsen psykologen