Hei, Jeg har vært "forelsket", jeg vet ikke om en kan kalle dette en forelskelse for å være ærlig, på avstand i en medstudent i tre år. Vi gikk på samme studie tidligere, men ikke nå lenger, så jeg ser han ikke regelmessig. Jeg har aldri fortalt dette til noen, og har heller aldri så mye som hintet om det til ham. Vi to er veldig forskjellige, så det er svært usannsynlig at det kan bli oss, men jeg kjenner på følelser som aldri går vekk. Vi har ikke særlig mye kontakt, men vi snakker lengre sammen hvis vi treffer hverandre tilfeldig på universitetet el. Likevel har jeg fortsatt dette opphenget i ham. Jeg vil egentlig ikke være interessert i ham, og jeg har prøvd å slutte, men det går aldri over. Det jeg lurer på er: Hvordan slutter man å være forelsket/interessert i noen? Det sies at man ikke kan styre egne følelser, men finnes det en måte å tenke mindre på folk på? Jeg tar i mot alle tips.
Det første jeg tenker når du spør slik er å faktisk ta mer aktiv initiativ eller å formidle noe av dine følelser til ham. Da blir situasjonen mer avklart - enten får du positiv respons eller så blir det tydelig for deg at han ikke er interessert. En avklart situasjon er for oss mennesker lettere å bearbeide og "bli ferdig med". Er det slik at du virkelig ikke vil fortelle ham om følelsene dine, så kan jeg komme med følgende tanker/tips:
Tanker, spesielt de som omhandler følelsesmessig sterke temaer, kan ofte bli sterkere og mer påtrengende når vi prøver å undertrykke eller kjempe mot dem. Mine tips er derfor å:
- Aksepter at tankene dukker opp.
- Sjekk ut hva slags følelser det fører med seg og gi dem rom. Blir du trist? håpefull? Redd?
- Gi deg selv medfølelse for at dette er slitsomt for deg.
- Vend vennlig fokus tilbake til noe annet.
- Bruk tid og fokus på andre viktige relasjoner i livet (venner, familie, andre potensielle partnere)
- Vær tålmodig med deg selv.
- Dersom du virkelig ønsker å gi slipp på forelskelsen, kan det og være at det er hjelpsomt å ikke lenger interagere med vedkommende. Kjenn etter selv om disse samtalene deres pleier å fyre opp under følelsene og tankene dine eller ikke.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen