Jeg har dated en fyr i ca 3 mnd nå. Jeg sliter litt med å finne ut hva jeg virkelig føler for han. Jeg vet at jeg liker han veldig godt, og føler han er den "perfekte" for meg, han er empatisk, snill, tålmodig, ambisiøs, støttende kjekk og vi har mye av de samme interessene. Det sagt så vet jeg ikke om jeg er forelsket i han nødvendigvis. Jeg har følt på de følelsen som jeg best kan beskrive som forelskelse ovenfor han(Jeg kan ikke huske å ha vært forelsket før), men det har bare vært i en kortere periode. På en side vil jeg ikke miste han, han fyller livet mitt med så mye positivt, jeg kan være meg selv rundt han, han får meg til å le og jeg tror ikke jeg smiler så mye med noen andre som jeg gjør når jeg er sammen med han. Men en del av meg føler at det er "galt" av meg å vær sammen med han når jeg ikke 100% kan si jeg er forelsket i han. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg ser en framtid med han, men samtidig er jeg redd for at vi skal slå opp og at det å bli var en "feil".
Det er ikke alltid forelskelse oppstår umiddelbart når en dater en person. Det kan ta litt tid og for noen kan forelskelsen komme litt gradvis. Ofte får vi høre litt glorifiserte versjoner av hvordan kjærlighet og forelskelse oppstår, men dette behøver ikke å være sant for alle.
Et råd kan være å gi forholdet lenger tid og ikke forsøke å komme til noen konklusjoner akkurat nå. Kanskje du kan forsøke å fokusere mindre på om forelskelsen er der eller ikke? - Istedet bare tilbringe tid med han og se hva som skjer? Det er ikke så vanlig å være 100% sikker på et forhold hele tiden, særlig ikke i starten.
Du beskriver han du dater som perfekt og du ser for deg en framtid med han. Kanskje det er verdt å la tvilen komme han tilgode en stund framover?
Jeg legger ved en artikkel om forelskelse fra ung.no som kanskje kan være nyttig å lese.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Sosionomen, SiO Helse Rådgivning