Ny kjæreste – mine tips til hvordan balansere studieliv og forelskelse

Jeg og kjæresten min var så heldige at vi ble sammen rett før eksamensperioden i slutten av november. Det var ikke verdens beste timing. Vi ville være sammen lenge og ofte, men visste at vi måtte på lesesal. Snart ville eksamensstresset krige mot forelskelsen. Jeg var åpenbart litt urolig for om det ville komme imellom oss; at han ville isolere seg. Men vi karet oss igjennom, og det rare er at det ble den minst stressa eksamensperioden jeg har hatt. Når det var som verst med oppgaveskriving, fortalte jeg meg selv at med en gang oppgaven var levert skulle jeg få dra til ham. Det var en mye finere tankerekke enn de krisemaksimerende spiralene fra tidligere år. Det som reddet meg igjennom, var en avtale fra den kvelden vi hadde «the talk» om hva som var viktig for oss, og ble sammen.

Tips 1. Planlegg neste møte

Den beste avtalen vi ble enige om, var at før vi dro fra hverandre, skulle vi planlegge konkret når vi skulle møtes neste gang. På den måten kunne vi spare oss for en god del overtenking, meldinger frem og tilbake, eller at noen spilte kostbar. Kjæresten min driver ikke med «spill»; han sier det som det er. Nå visste jeg at jeg eventuelt kunne ta opp noe når vi møttes i morgen. Det hjalp oss også med å planlegge morsomme dates, midt oppi alt, som å dra på julemarked sammen. En annen gang tok vi en morgenkaffe på campus: ble oppdatert, avtalte noe gøy til helgen, fikk noen kyss bak et hjørne og gikk pent avsted for å lese (les: slay). En avtale om neste møte dempet mine bekymringer for at han kunne komme til å slå opp med meg snart. Dette gjorde det mulig for meg å sitte på lesesalen og finne konsentrasjon om de egentlige oppgavene mine. Resten av livet ble lettere å planlegge og forholde seg til.

Tips 2. Dra hjem selv om leken er god

Etter en lang juleferie var det en lettelse for oss å komme tilbake til hverandre. Vi brukte ekstra mye tid sammen. Som resultat av dette, i tillegg til en tøff semesterstart, har jeg vært trøtt hele januar. Flere ganger har jeg satt meg ned og brainstormet med penn og papir, hva som kan føre til hvile, eller hva som er de egentlige energityvene mine. Det tvinger meg til å stirre på sannheten. Dessverre kommer jeg ikke utenom at jeg trenger mer søvn og må slutte å hoppe over treningsøkter. Mitt studie krever ofte åtte timer sameksistens. Hvis ikke jeg sover nok, blir jeg langt mindre hyggelig å henge med, tenker kynisk og blir nesten uhøflig også. Et mer fornuftig argument, er at jeg ikke husker hva jeg har prøvd å lære hvis ikke hjernen får nok søvn. Da er i praksis de lange dagene bortkastet (les: fuck). Når jeg så er sliten hjemme, får jeg lettere negative tanker og blir tiltaksløs.

Problemet er hvor vanskelig det er å si stopp når vi har det som hyggeligst. Jeg vil bare fortsette å eksistere i den gode stemningen, kjenner meg heldig, og vil ikke bry meg om resten av verden. Hjernen min bagatelliserer og sier: «det går sikkert bra - bli litt til». En venninne tipset meg om å ha alarm på kvelden, men det er ikke altid det passer å høre på den. Kanskje han akkurat har funnet frem min favorittdessert eller det som verre er. Men jeg og partneren min blir ikke uthvilt når vi sover sammen, så en av oss må dra. For min del er 22:15 absolutt siste avgangstid, men det er mye bedre å dra 21:15. Jeg trenger også tid til å deale med kjøkkenbenken, handleturen eller bare å få roet ned. For oss hjelp det å ha en fast avgangstid i ukedagene. Forventningsavstemning er nøkkelen her.

Tips 3. Lag plass til egentid

Når kjæresten min har hatt litt hektiske dager, merker han ikke selv hvor sliten han er. Han har lyst på selskap, men trenger å være alene; gjøre sin greie. Når jeg kommer på besøk, føler han at han må være på. Jeg skjønner jo det. Det faller ikke naturlig å be om space, selv om han har lovet å be om det. Så for å være en god partner, trenger jeg en radar for hans energinivå, og må lytte til den. Ikke bli hengende når kjæresten er sliten. Løp! Go, go, go! Dette er supervanskelig synes jeg.

Jeg kan heller stikke og gjøre noe bra for meg selv. For jeg er også tidsoptimist og glemmer å sette meg ned i helgen. Det er ikke ideelt når uken er fylt med program. Det er bedre for oss å la en av dagene være en faktisk hviledag. En selvpleie/få litt oversikt/fikse livet-dag, uten hangover. Slike ting fortjener også en plass i kalenderen. Ikke skipp treningsøktene bare fordi han ringer. Jeg vet også at ved å la ham lade batteriene, vil jeg få se ham med glimt i øynene. Vi får rett og slett enda bedre kjemi. «Duh», tenker du kanskje, men dette var en sannhet jeg ikke ville innse. For å være en god partner må jeg også prioritere tid til selvpleie.

Å følge opp avtalene er mye, mye lettere sagt enn gjort. Men med øvelse håper jeg at vi kan balansere hverdagen og spille hverandre enda bedre. Motto: ”lad batteri for god kjemi!” (Uffameg).