Jeg og kjæresten har vært sammen i 3,5år. I løpet av den perioden har vi bodd sammen, men bor nå adskilt pga studier. Alt fungerte supert frem til han sa at han har mistet litt følelser for meg, dette kom som et brått sjokk i starten av året. Frem til nå har vi prøvd nesten alt til å få ting til å fungere, noe det gjør sånn halvveis. Jeg er jo utrolig glad i han, men jeg får ikke samme bekreftelsen tilbake som jeg trenger. Jeg er kanskje enda mer opptatt av det nå enn jeg var før. Jeg minner han på at det er lov å vise kjærlighet og affeksjon selv om man har et avstandsforhold. Selv kjenner jeg at jeg blir sliten av å «vente» på at han skal få alle følelsene for meg tilbake. Jeg er utrolig glad i han og han i meg, men hvor lenge skal vi «vente» på at han elsker meg igjen? Nå føles det ut som jeg venter forgjeves. Vil det noen gang bli som det var? Kompliserte ting på liten tekst, men dette er essensen. Håper dere har noen tips og råd på hva som er fornuftig i slike situasjoner
Det er stor forskjell på å være i et forhold som samboende og være i et avstandsforhold. Begge deler krever selvsagt sitt, men i et avstandsforhold er det kanskje enda viktigere med tydelig kommunikasjon og bekreftelser overfor hverandre. Dere ser hverandre ikke hver dag og får ikke den daglige nærheten som dere hadde før, da dere var samboere. Dette kan føre til mer usikkerhet og kanskje være noe av årsaken til at dere nå har det vanskelig.
Jeg vet ikke om dette er relevant for deg, men jeg vil gjerne komme med et generelt råd knyttet til kommunikasjon. Bruk "jeg-språk" når du snakker med kjæresten din. Dette innebærer at du peker på deg selv framfor at du peker på noe ved kjæresten din. Du kan være tydelig med kjæresten din om hva du trenger av bekreftelse og hva du setter pris på. Da unngår du kanskje at han føler seg angrepet og at han går i forsvar. Du har nemlig all rett til å dele ditt perspektiv på saker og ting og hva dine behov og ønsker er. Deretter er det opp til kjæresten din om han kan og vil gi deg dette. Det motsatte av "jeg-språk" er at du bruker i "du-språk". For eksempel: "Du bekrefter meg aldri" og "du elsker meg ikke lenger". Denne måten å kommunisere på skaper ofte større sannsynlighet for krangel, fordi den andre blir fortalt hva den egentlig selv vet best eller blir tillagt meninger som kanskje ikke stemmer. Jeg vedlegger en artikkel med verktøy for å kommunisere godt.
Det er vanskelig å vite hvor lenge du skal vente på at kjæresten din får følelsene for deg tilbake. Hvor langt fram i tid er det til at dere bor i samme by igjen? Hvis dette ikke er lenge til kan det jo være verdt å vente og se om ting endrer seg når dere ikke lenger har denne geografiske avstanden mellom dere. Hvis dere kommer til å ha avstandsforhold i lang tid framover er det kanskje nødvendig å ta en ordentlig vurdering av hvor godt dette forholdet er for deg.
Selv om det er vondt må du stille deg selv spørsmålet om du ønsker å være i et forhold der du ikke får bekreftelse eller opplever følelsesmessig trygghet.
Jeg ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen
Sosionomen