Spørsmål
Hellu :) Hvis jeg er sosial med en person som det betyr noe for meg å være med, så kan jeg oppleve følgende: Når jeg har sagt eller gjort en ting, så kan jeg lure på om det jeg sa/gjorde var såpass rart eller dust, at jeg egentlig burde føle meg dum. Så problemet er ikke at jeg føler meg dum, men at jeg i ettertid lurer på OM JEG BURDE føle meg dum. Dette handler ikke om å gjøre noe galt man bør si unnskyld for, og det er heller ikke ting som å snuble eller si feil ord, noe jeg bare synes er dritgøy og ser på humoristisk. Men småting som jeg plutselig gjør, og det med min frie vilje. Eksempler: - Å si "jeg spanderer", og så nekter den andre fordi han/hun mener at det er mer riktig at han/hun spanderer. At jeg klarer å si noe som liksom var SÅ uaktuelt for den andre. - Kjenne på genseren din hvor myk den er etter du har sagt at du har ny genser, og jeg har sagt at den var fin. Sånt skjer ikke så ofte, og jeg føler bare litt på det, altså. Tanker? Kan du kjenne igjen følelsen?
Psykolog svarer
Takk for fint spørsmål, sikker på at dette er noe flere kan kjenne seg igjen i, meg inkludert!
En sånn tanke kan handle om flere ting. Det kan handle om sosial selvbevissthet, at hjernen liksom «dobbeltsjekker» om du brøt noen sosiale koder, særlig når relasjonen betyr noe for deg. Hjernen vår er veldig god på slik sjekking, i et forsøk på å beskytte deg mot sosiale farer. Hvis ikke du bruker mye tid på å "mate" disse tankene eller plages veldig av de, er det ingenting å bekymre seg for!
Det kan også være en slags indre kritiker som vil beskytte deg mot å bli avvist, eller et uttrykk for sårbarhet når man viser noen sider av seg selv. Dette er også helt normalt.
Legger ved noen artikler som handler om grubling og selvkritikk, hvis du vil lese mer om disse temaene :)
Vennlig hilsen psykologen