Spørsmål
Jeg har et vanskelig forhold til mat ved at jeg planlegger, teller kalorier, overtenker osv. og prøver å kompensere for kaloriinntak. Nylig har jeg økt kaloriinntaket til et gjennomsnitt på 2600kcal (22 år mann, 170cm, veier 52,2kg - går eller jogger en tur hver dag og gjør noen små styrkeøvelser som pushups, planke etc., ellers sitter jeg mest stille). Hovedproblemet er planleggingen; jeg "vet" allerede hva jeg skal spise til frokost, lunsj, middag og kveldsmat, og hvor mye. Ofte spiser jeg mer enn planlagt, og tenker "jeg vil ha" selv om jeg ikke er fysisk sulten. Da jeg er objektivt stappmett etter å ha spist sunn og næringsrik mat (grove kornprodukter, magert kjøtt/fisk, belgfrukter, sunne fettsyrer fra avokado, olje og fet fisk, grønnsaker) så tenker jeg fortsatt "til kveldsmat vil jeg ha to polarbrød med masse prim, et stort glass sjokolademelk og en appelsin" selv om jeg er både mett og har spist nærmere 2500kcal for dagen. Hvorfor tenker jeg alltid på måltider?
Psykolog svarer
Det høres strevsomt ut å bruke så mye tankevirksomhet på å planlegge matinntaket ditt. Mat kan være en kilde til glede, men for mange kan mat også være en kilde til bekymring og vonde tanker.
Ut i fra din høyde og vekt, vil du defineres som undervektig. Kaloriinntaket ditt ser også ut til å være for lite for deg, hvis målet er å bli normalvektig.
Når du er undervektig, vil du naturlig begynne å tenke mer på mat. Sett i fra et evolusjonsperspektiv, er det forbundet med fare å bli for undervektig, da dette i ytterste konsekvens kan føre til at du ikke vil overleve. Fordi det å være normalvektig vil øke sannsynligheten din for overlevelse, vil hjernen og kroppen din gjøre mye for at du skal holde deg normalvektig, som f.eks å øke tankene på mat når du spiser for lite. Det er derfor ikke så rart at du kan ha lyst på mer mat, selv om du også kan kjenne på en metthet. Det er rett og slett et tegn på at du spiser for lite totalt sett.
Når tanker om mat og planlegging av mat begynner å ta uhensiktsmessig mye tid, kan det være tegn på en spiseforstyrrelse. Det høres ut for meg som om du ønsker å tenke mindre på mat, og dette er et realt ønske; det skal være plass til andre ting i livet enn kaloritelling.
Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med din fastlege og legge fram det samme som du sier her, slik at fastlegen din kan gjøre en vurdering av hva du trenger videre.
Anbefaler deg også å gå inn på Ros sine sider der du kan lese om hva andre menn har opplevd av spisevansker. Hvis du ønsker noen å snakke med, finner du også kontaktinformasjon for chat eller telefon til Ros på de samme sidene.
Vennlig hilsen fra psykologen