Fastlegen min vet veldig mye om meg og det er ubehagelig, hva gjør jeg?
Spørsmål
Jeg har hatt fastlegen min i et år nå, og har møtt henne ganske mange ganger nå. Vi har hatt samtaler ukentlig/annenhver uke siden starten av januar, og det har gått veldig fint egentlig. Men siden vi har snakket mye sammen så vet hun veldig mye om meg, og det virker som at hun husker en del. Og det gjør meg veldig utilpass av en eller annen grunn. Jeg vet svært lite om henne, og hun har tilgang til så mye informasjon om meg. Min fysiske og psykiske helse, traumer, journalen min, studiene, økonomiske forhold, etc. Jeg vet innerst inne at det er en del av å være fastlege, og de har taushetsplikt og strenge retningslinjer å forholde seg til, men noe med at en fremmed person har tilgang til så mye informasjon om meg gjør meg veldig utilpass. Det kan også være mine trust issues som dukker opp, jeg er ikke vant til å stole på folk. Hvordan kan jeg komme over det? Hadde det vært rart om jeg spør henne spørsmål om henne? Hun har delt litt om seg selv før, uten at jeg spurte.
Psykolog svarer
Eg har mange gongar tenkt på at det å vere helsepersonell, og psykolog i mitt tilfelle, er ein spesiell jobb. Eg får høyre mykje personleg og intimt frå pasientane mine, medan dei får vite svært lite om meg. Dette skil seg betydeleg frå andre sosiale situasjonar. Rollene er ulike: ein som skal hjelpe, og ein som får hjelp.
Lovverk og ansvar
Vi som er helsepersonell, er underlagde lovverk som gjer det straffbart å ikkje forvalte informasjonen vi får på ein forsvarleg måte. Vi skal yte hjelp, og vi skal ikkje dele informasjon vidare. Bryt vi dette lovverket, kan vi både bli straffa og miste retten til å arbeide som helsepersonell.
Kvifor behandlaren deler lite
Eg er også ganske sikker på at det er ein god ting at helsepersonell ikkje deler like mykje om seg sjølv som pasientane gjer. Ein time hos helsepersonell skal handle om den som treng hjelp, ikkje om behandlaren. Går ein utover desse rammene, kan det fort bli komplisert.
Når relasjonen kjennest vanskeleg
Samtidig betyr ikkje dette at det ikkje kan kjennast rart eller ukomfortabelt å stå i ein slik relasjon. Som nemnt bryt dette med vanlege sosiale normer, og dersom ein har med seg tillitsutfordringar («trust issues»), kan desse bli trigga. Vi menneske har ein tendens til å forvente at nye relasjonar liknar på tidlegare erfaringar. Har du blitt svikta før, kan det vere lett å frykte at det skjer igjen.
Å snakke om relasjonen
Mange som tenkjer mykje på behandlaren og relasjonen til behandlaren sin, opplever det som nyttig å snakke med behandlaren om dette. Dette er noko vi som helsepersonell er vane med å utforske. Ofte kan ein lære mykje om seg sjølv ved å undersøkje kva tankar og kjensler som oppstår i slike relasjonar.
Er det greitt å stille personlege spørsmål?
Du spør om det er greitt å stille personlege spørsmål til fastlegen din. Her vil det nok vere individuelle forskjellar, men eg pleier å tenkje at pasientar kan spørje om det dei vil, og så er det mi oppgåve å vurdere kva som er for privat å dele. Kanskje tenkjer fastlegen din også slik?
Lukke til med å finne ut av dette!
Venleg helsing frå psykologen
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å skrive!
Del gjerne din mening, erfaringer, og støtte til andre her.
Kommentarer forhåndsgodkjennes, se .
Ønsker du svar fra en fagperson? Send inn eget spørsmål.
