Siden man aller helst vil unngå dette, vil jeg her dele det som hjalp og hjelper meg å bekjempe og forebygge vinterdepresjon:
- Hver morgen spiser jeg vitaminbjørner, for å få i meg vitamin D.
- Jeg forsøker så fremt det er mulig å tilbringe noen timer i sola, når den er der.
- Jeg prøver å sove nok, og til riktige tider.
De gangene dette ikke hjelper, og jeg kjenner at dagene utover høsten og vinteren blir mørkere og kortere, og sinnelaget verre, prater jeg med noen. Enten det er en venn, en mor, en far, en bror, eller en søster, en katt eller en hund, så hjelper det ofte å sette ord på ting, i det minste for meg. (og kanskje for deg også.) Mange føler skam fordi man blir deprimert av noe så "lite" som mangel på lys, men det er en helt legitim ting å f.eks å kontakte en helsetjeneste med, om man heller vil gå den veien.
I tillegg er det et sitat, som alltid har hjulpet meg når det er mørkt og kaldt ute:
“Midt på vinteren oppdaget jeg at inni meg hadde jeg en uovervinnelig sommer.” - Albert Camus.
Kanskje det er noe som kan hjelpe deg også, og husk å fortsatt ta på en jakke og en lue, å være syk hjelper ingen.