Spørsmål
Hei, jeg og partneren min flyttet sammen denne sommeren, og ting går ikke så bra. I blant krangler vi og jeg kaller han dum og tilbakestående. Det siste halvåret har jeg tenkt mye på at det faktisk er en stor sannsynlighet for at han er på autismespekteret. Han er dårlig sosialt, plukker i liten grad opp stemningen i rommet, og har vanskelig for å skille mellom hva han burde si høyt og hva en burde holde for seg selv. For eksempel kan han utlevere meg uten å skjønne at det er flaut for meg, og heller ikke plukke opp signalene mine når jeg viser at det er ubehagelig. Jeg har tatt opp saken med han, og han sier at folk siden ungdomstiden har lurt på om han har en diagnose, det har såret han dypt, for han vil helst være normal. Han liker ikke at jeg prøver å prate om det, han vil ikke gå til psykolog. Han ser det som skamfullt. Flere av vennene mine spør meg om han er autist, og jeg må si nei, fori det er det han tror.. (har lyst å tro). Hva kan jeg gjøre for å hjelpe han/oss?
Psykolog svarer
Hei,
Jeg liker perspektivet ditt – at du ønsker å hjelpe både deg selv og din partner. Det høres ikke lett ut for deg som partner, så det er fint at du tar kontakt med oss.
Når partneren er på autismespekteret
Dersom din partner er på spekteret, kan det være vanskelig for ham å forstå dine subtile signaler om hvordan ting oppleves for deg. Det som er usynlig, må gjøres synlig og forståelig. Det høres ut som at han ønsker å respektere deg, men atferden hans får deg kanskje ikke alltid til å føle det slik.
Forståelse og kommunikasjon i parforhold
Jeg tror det er viktig at du er tydelig i hvordan du uttrykker dine opplevelser. For eksempel kan du si: «Når du sier det slik, opplever jeg det som flaut, og jeg blir lei meg.» Det å være tydelig og uttrykke egne behov er heldigvis noe begge kan øve på. Det er også viktig at du ivaretar deg selv og dine behov i parforholdet. Når samtalene låser seg, kan det hjelpe å bruke et verktøy for å bedre kommunikasjonen. Sjekk gjerne ut tale-og-lytteteknikken
Skam og forståelse av egen diagnose
Mange som er på spekteret ønsker å være som alle andre og kan oppleve skam over å ikke alltid forstå seg selv eller andres behov. Noen ganger kan en diagnose, eller å få avkreftet en mistanke, være til hjelp for å forstå seg selv bedre.
Kunnskap om en diagnose kan også gjøre det lettere for venner, familie og kollegaer å forstå og støtte. Jeg opplever at det er dette du prøver å få til. Jeg legger ved en artikkel som jeg tror kan være nyttig for deg.
Diagnosens påvirkning på parforholdet
Mange i lignende situasjoner er redde for hva en diagnose kan gjøre med parforholdet. Å være tydelig på at du ønsker å fortsette forholdet, samtidig som du anerkjenner at dette er vanskelig, kan bidra til trygghet og kanskje minske skammen partneren din kjenner på.
Dersom partneren din ønsker mer informasjon om utredning av autisme, kan fastlegen kontaktes. Dere kan også lese mer på autismeforeningen sine sider.
Å bli samboere – en ny overgang
Det å bli samboere har kanskje ikke gått helt som dere håpet og ønsket. Dette er en overgang som ofte trenger tid til å gå seg til. Dere blir kjent med nye sider ved både dere selv og hverandre, noe som kan være både krevende og spennende.
Sett gjerne av tid til å minne hverandre på hva dere liker ved hverandre og skap gode stunder sammen.
Jeg ønsker deg og dere alt godt videre.
Vennlig hilsen,
Psykologen og klinisk sosionom