Min samboer er veldig suicidal, til det punktet at jeg nesten ikke tørr å gå ut av huset eller sove. Han er også kraftig deprimert og det er veldig vanskelig å få ham til å oppsøke hjelp. Vi var på legevakten nylig og jeg fikk lagt ham inn over natten. Jeg var så lettet og sov bedre enn jeg har gjort på lenge, men dagen etterpå hadde de sendt ham hjem uten oppfølging. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet virkelig ikke om han lever til neste uke en gang. Jeg er så redd.
Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon du står i, jeg forstår at du er redd og lurer på hva du skal gjøre. Fint at du søker råd og støtte.
Først: Husk at du ikke bærer ansvaret for samboeren din, selv om du selvfølgelig bryr deg og gjør det beste du kan for å støtte utfra situasjonen og dine evner. Det du kan gjøre er å være et godt medmenneske, lytte, og gi informasjon eller forslag om hva samboeren din kan oppsøke av hjelp. Dersom han da takker nei eller ikke ønsker det, så er utenfor din kontroll og ansvar.
Her er noen forslag og info:
- Du kan selv ringe legevakt (116 117) for å drøfte situasjonen og få råd om hva du bør gjøre.
- Er det akutt fare for liv og helse bør du ringe politiet: 112.
- Har samboeren din familiemedlemmer som du kan kontakte slik at dere kan stå sammen om dette?
- Både du og samboeren din kan ringe anonyme hjelpetelefoner for å snakke og få støtte:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Mental helses studenttelefon: 116 123 (tast 3) (17.00-07.00)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chat med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
- Legevakt har ansvar for å håndtere alle akutte henvendelser. Husk at det er mange forskjellige mennesker som jobber i systemet, og selv om man opplever å ikke få riktig hjelp så betyr det ikke at det samme vil skje neste gang. Prøv gjerne igjen.
- Helsepersonell som har kontakt med personen gjør alltid en grundig selvmordsrisikovurdering. Dersom man har sendt personen hjem, så betyr det at man har vurdert dette som forsvarlig, og ikke tenkt at det medfører en overhengende risiko for selvmord eller skade. Jeg forstår at dette kan virke uforståelig eller at en kan være uenig, men da kan du vært fall vite at mennesker med utdanning og erfaring har gjort en slik vurdering.
Til sist vil jeg si at det er viktig at du så langt det er mulig også tar vare på deg selv. Her er gode råd til pårørende fra mentalhelse.no:
- Søk støtte hos andre (familie eller venner)
- Ta kontakt med din fastlege dersom du er bekymret for egen helsetilstand
Vennlig hilsen fra psykologen