Spørsmål
Hei. Jeg fikk endelig komme til DPS for nesten et halvt år siden og har gått dit så og si ukentlig siden da. Jeg sliter veldig med å åpne meg, for psykologen min, men også folk generelt – slik har det vært siden jeg var barn. En side av meg misliker å være der fordi jeg blir veldig kvalm og får kroppslige reaksjoner, mens den andre skriker etter å bli sett. Foreldrene mine vet ingenting (traumer ol) om at jeg har det vanskelig til tross for at det kan vises ganske godt på utsiden i de aller vanskeligste periodene. Jeg bruker mye energi på å holde «innsiden» gjemt bort, og når jeg tidligere har prøvd å åpne meg til foreldrene mine så har de bortforklart det eller blitt avvisende. Jeg har ingen å snakke med utenom timene på DPS, og når jeg en sjelden gang tilfeldigvis har det så blir det «for mye» og de også avviser meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i mellom timene. Jeg gråter mye, dissosierer og får panikkangst. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg kan gjøre av meg.
Psykolog svarer
Hei. Så fint å høyre at du har fått plass på DPS. Det verkar som du har forstått noko veldig viktig: at du har ei konflikt inne i deg mellom ei side som vil åpne seg for andre, og ei side som er livredd for dette. Dette er ei vanleg utfordring, og eg har møtt mange som har kjent på det same. Det går an å få det betre når ein strevar med dette, og du er allereie godt i gang.
Angst som kroppslege symptom
Kvalme og kroppslege reaksjonar, er ofte eit teikn på denne redselen eller angsten mot å opne seg. Det er heilt vanleg å kjenne på dette i ein slik prosess! Om du ikkje har snakka med psykologen din om dette, kan det kanskje vere lurt? Det å snakke om og forstå slike reaksjonar kan ofte gjere at dei ikkje blir så sterke.
Kven skal ein snakke med?
Når ein blir medviten behovet for å opne seg, blir mange undrande til kven einskal opne seg for. Foreldre? Vennar? Er dei relasjonane ein har trygge nok, eller skal ein prøve å skaffe seg nye? Hugs at det er lov å gi seg sjølv litt tid til å finne ut kven som er trygg.
Ny relasjonar?
Som student i ein studentby har ein mange moglegheiter. Googlar du "studentaktivet" saman med namnet på byen du bor i, finne du noko for ein kvar smak.
Lavterskeltilbod
Det finnast også lavterskeltilbod, både chat og på telefon om du treng noko å snakke med. Her er eit par forslag:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Masse lykke til! Eg har også lagt ved nokon artiklar som kanskje kan vere nyttig for deg.
Venleg helsing frå psykologen