Alene sammen - følelsen av ensomhet, selv om du er omgitt av andre

Irritert på ensomheten

Når jeg kjente på denne ensomheten sammen med andre ble jeg irritert. Irritert fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg følte meg slik. Jeg satt jo med andre studenter i forelesninger og snakket med dem i pausene, men samtidig følte jeg meg ensom. Hvorfor måtte akkurat dette skje meg, hvorfor ikke noen andre for en gang skyld? Ja kanskje litt egoistisk å tenke sånn, men det var det som dukker opp i hodet mitt.

Jeg satt meg ned en kveld og reflekterte veldig over min egen tilstand. Tankene som fløy gjennom hodet mitt var “er det bare jeg som føler det sånn”, “hvorfor akkurat meg”, “alle har det så mye bedre enn det jeg har” «hvorfor er det bare jeg som tenker sånn? -Har jeg ett “usynlig skjold” som hindrer at folkene rundt meg blir ordentlig kjent med meg?

Måtte gjøre noe

Jeg har fra tidligere erfaringer lært at det er viktig å snakke om hvordan man har det, men det er vanskelig å ta det steget, særlig med nye bekjente. Etter å ha gått mye frem og tilbake om jeg skulle dele disse tankene med noen, valgte jeg å skrive en melding. Jeg skrev ned tanker, følelser og hvordan jeg hadde det og trykket på send. Etter at venninnen min fikk lese hvordan jeg hadde det, ble vi enige om å gå en tur dagen etterpå, og bare snakke. Vi snakket om alt og ingenting, og da ble det mer naturlig at meldingen jeg sendte kom opp som tema. Etter samtalen føltes det ut som at jeg mistet mange kilo fra skuldrene mine.

Det «usynlige skjold»

I mange situasjoner er jeg en veldig rolig person som ikke sier så mye, frem til du blir godt kjent med meg, da er jeg mye mer utadvendt og snakker mye. Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg har det sånn, og det var da jeg fant ut at jeg kanskje har et “usynlig skjold” som skal beskytte meg mot det som kan oppleves som ubehagelig eller truende. Jeg innså at dette skjoldet har begrenset meg for å utforske og utvikle meg fullt ut og at det kunne være forklaringen på hvorfor jeg følte meg ensom sammen med andre.

Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noen tiltak for å klare å få vekk skjoldet, det første var å vise mer interesse for de andre på skolen og i klassen. Det å ta ett skritt utenfor konfortsonen min var en del av prosessen, selv om det var krevende. Det å ta mer initiativ og virke mer utadvendt, jobbet jeg mye med. Jeg kan nok ærlig si at en av de viktigste skrittende jeg tok, var å sakte, men sikkert utfordre mine egne negative tanker og heller begynne å tenke positivt og oppmuntrende, og ikke grave meg selv ned.

Utfordret meg selv

I tillegg til å arbeide med tankene, begynte jeg å gjøre noe jeg aldri kunne forestilt meg å gjøre, jeg begynte å interessere meg i studentpolitikken. Jeg kunne ikke bare sitte og tenke på at jeg var ensom, jeg måtte legge inn en innsats i å prøve gjøre det bedre for meg selv. I begynnelsen var det veldig krevende å bli kjent med enda flere studenter, da jeg allerede følte meg veldig ensom, men jeg følte at noe mer måtte skje. Gradvis merket jeg at det å forbedre de sosiale ferdighetene mine styrket selvtilliten min.

Mine tips til deg

Mitt viktigste tips til deg er å reflektere over følelsene dine, tørr å dykk ned i disse selv om det er vanskelig. Skriv en melding til en du stoler på om hvordan du har det, det kan være lettere å skrive ned ting enn å si det. Tørr å gå utenfor konfortsonen, og gjør en innsats for å enten engasjere deg, dra på arrangementer eller noe som skjer på skolen, men det viktigste av alt, del følelsene dine, ikke sitt med dem alene!

Å legge merke til at jeg var ensom selv med andre, var mitt første skritt mot å oppdage mitt “usynlige skjold.” Å begynne å dele følelser og tanker med andre var ikke enkelt, men ble et vendepunkt i mitt studentliv. Det har vært utfordrende, men nødvendig å jobbe med dette. Det er bare du selv som kan gjøre noe med dette “usynlige skjoldet” du kan bære på. Om mitt er helt borte? Det tviler jeg på, men jeg kjenner meg mindre ensom med andre, så noe av det jeg har gjort har fungert.