Hopp til innhold
?

Hvorfor blir jeg trigget når andre snakker åpent om mental helse?

Kvinne 25 . 28 November 2024

Spørsmål

Mental helse er veldig populært om dagen. Virker som alle snakker om det, alle er overopptatt av sin mentale helse. For meg som har skjult mine mentale problemer av alvorlig art mer enn 10 år, synes jeg det er triggende å høre andre dele og snakke om sin mentale helse åpent uten filter. Jeg kan bli såpass trigget at jeg får er panikkanfall og kan bli lei meg. Jeg takler ikke at noen nevner at de har hatt en depresjon feks. Jeg takler ikke når folk snakker om angst, takler ikke når folk snakker om psykose, og videre. Hvorfor blir jeg såpass trigget av det? Og hvordan kan jeg ikke bli trigget?

Kvinne (25)

Psykolog svarer

Hei

Uff dette høres veldig vanskelig ut! Som du sier, er dette et tema som man nesten ikke kan unngå – det dukker opp i både samtaler og medier hver dag, slik den offentlige diskursen er nå.

Når du har båret tunge, skjulte mentale helseproblemer så lenge, kan andres åpenhet føles som et speil – et som kanskje viser sår du har prøvd å gjemme?

Hvorfor blir du trigget?

  1. Ubehandlet emosjonell smerte
    Å høre andre snakke om mentale helseproblemer kan minne deg om dine egne opplevelser som kanskje ikke har blitt bearbeidet fullt ut? Dette kan vekke følelser av sorg, sinne, eller frustrasjon.
  2. Urettferdighet og avmakt: Du har kanskje følt at du ikke har hatt rom til å dele, mens andre gjør det med letthet. Dette kan trigge følelser misunnelse, sinne, eller av at du har blitt nektet noe viktig?
  3. Skam og selvkritikk: Når andre snakker åpent, kan det vekke en smertefull sammenligning. Tanker som "hvorfor klarer ikke jeg å gjøre det samme?" kan kanskje dukke opp
  4. Overbelastning: Hvis du allerede strever, kan andres åpenhet kjennes som en påminnelse om din egen kamp – noe som kan føles overveldende.
  5. Vanskelige minner: Hvis du har gått gjennom vanskelige opplevelser knyttet til mental helse, kan andres historier dra deg tilbake til minner eller følelser du helst vil unngå?

Hvordan kan du jobbe med dette?

  1. Utforsk følelsene dine: Prøv å være nysgjerrig på hva som skjer i deg når du blir trigget. Hva føler du? Hvor i kroppen kjenner du det? Følelser har ofte en funksjon - de ønsker å fortelle deg noe om hva du trenger. Når vi setter ord på dem og lytter til dem gir vi dem en sjanse til å roe seg ned, og bli mindre overveldende etter hvert. 
  2. Normaliser reaksjonen: Triggere er en del av det å bære tung bagasje. Du reagerer slik fordi dette er vondt for deg, ikke fordi du "feiler" på noe vis. Det er ok. 
  3. Reflekter over dine behov
    Spør deg selv: Hva trenger jeg akkurat nå? Er det å søke støtte, å være alene, eller å få uttrykt meg på en trygg måte? Ved å bli bevisst på egne behov, kan du lettere finne løsninger som fungerer for deg.
  4. Bygg opp trygghet i deg selv: Start forsiktig med å anerkjenne din egen historie for deg selv. Kanskje det hjelper å skrive dagbok, prate med en venn du stoler på, eller snakke med en terapeut?
  5. Jobb med aksept: Aksept betyr ikke at du må like situasjonen, men at du godtar at både dine og andres reaksjoner er naturlige. Andre har rett til å dele åpent, og du har rett til å reagere som du gjør. Jeg tror at det er mulig å gradvis finne måter å la andres historier eksistere uten å såre deg.
  6. Søk hjelp om nødvendig: Hvis dette fortsetter å være et stort problem og du står fast over tid, kan det være lurt å snakke med en profesjonell? Jeg legger ved en artikkel om hvor man kan søke hjelp. 

Jeg vet ikke hvor lenge du har følt på det du beskriver, men det er vanlig at reaksjoner blir litt mindre sterke over tid, hvis man gradvis venner seg til situasjonen. Som en slags "eksponering" - det er kanskje et begrep du har hørt om i forbindelse med angstbehandling? 

Langsiktig perspektiv

Det å bli mindre trigget handler ikke om å "overvinne" noe over natten, men om å gradvis bygge opp indre styrke og forståelse for deg selv. Det er en prosess som krever tid og tålmodighet. Samtidig er det viktig å anerkjenne at du har holdt ut med mye i mange år – det er en styrke i seg selv.

Om du føler deg klar, kan det være verdifullt å utforske hvordan du kan begynne å gi deg selv litt av den samme friheten til å dele som du ser at andre gjør. Dette trenger ikke å være stort eller offentlig – kanskje det bare er å skrive ned dine følelser for deg selv, eller dele en liten bit med noen du stoler på.

Jeg legger også ved en veldig bra video-serie om angst og panikkangst som jeg anbefaler deg å ta en titt på hvis du trenger innspill og info om panikkangst (som er veldig ubehagelig, men ikke farlig). 

Jeg vil også anbefale nettstedet følelseskompasset.no - det er en veldig bra ressurs for å lære mer om vanskelige følelser, og få konkrete øvelser til å forstå dem og håndtere dem. 

Vennlig hilsen fra psykologen

Jeg tror du kan ha nytte av: