Spørsmål
Jeg fikk nylig diagnosen depresjon av psykologen min og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg begynte å dra til psykolog i forbindelse med et samlivsbrudd som også innebar at jeg flyttet til en ny by og fikk ny arbeidsplass. Jeg var klar over at har og har hatt det vanskelig, men var ikke forberedt på å få høre at jeg har depresjon. Det føles som et skikkelig nederlag å få den diagnosen. Jeg forstår at folk ikke velger det eller at man ikke kan kontrollere om man får det eller ikke, men jeg klarer ikke forstå at jeg skal være deprimert (til tross for at jeg har mange symptomer på det). Jeg føler jeg har aktivt prøvd å jobbe i mot dette ved å trene, sosialisere, spise sunnere, sove etc. (ikke nødvendigvis forebygging av depresjon, men at ting skulle bli verre). Det føles som et stort steg tilbake, og det er vanskelig å akseptere. Det føles nesten ut som at jeg snakker om en annen person, og at det egentlig ikke er jeg som er deprimert. Hvordan kan jeg akspetere dette?
Psykolog svarer
Først vil jeg bare si at det er flott at du har oppsøkt hjelp når du har hatt det vanskelig, og at du aktivt jobber for å gjøre din situasjon bedre gjennom å trene, sosialisere og ha fokus på å ha gode rutiner for å spise og sove.
Det kan for mange kjennes veldig tungt å få en diagnose, mens andre igjen kan kjenne det som en lettelse og være takknemlig for å ha ett navn på det en kjenner. Du skriver at du ikke kjenner deg helt igjen i det å være deprimert. Kan det handle om hvilke erfaringer og tanker du har om diagnosen depresjon? Depresjon er en veldig vanlig diagnose, men deles inn i tre alvorlighetsgrader: mild, moderat og alvorlig. Kanskje kjenner du deg ikke igjen i diagnosen fordi du sammenligner deg med en annen alvorlighetsgrad? Hvis du for eksempel har blitt diagnostisert med mild grad av depresjon, men du tenker hovedsakelig på alvorlig grad av depresjon, så vil det kanskje gi mening at det ikke kjennes ut som om det passer?
Jeg vil anbefale deg å snakke med din psykolog om disse tankene. Vær ærlig på at du ikke klarer å forstå at psykologen har satt den diagnosen. Kanskje kan det å få mer informasjon fra din behandler om hva vedkommende har tenkt rundt diagnostisering, hjelpe deg til å akseptere diagnosen.
Det er også viktig å nevne, at du har mulighet til å be om å få en annen vurdering.
For å jobbe med å akseptere en diagnose, er det viktig å huske på hva en diagnose er og hva det ikke er. En diagnose er et øyeblikksbilde, en oppsamling av symptomer som observeres samtidig. I min erfaring kan dette bli glemt og en diagnose gis mer "makt" enn den egentlig har. For noen mennesker blir diagnosen alt de er, en forklaring på hvorfor de er som de er, osv. Dette er å gi diagnosen større kraft enn det som er ment. Det er et viktig skille å huske på at man ikke ER en diagnose, men man HAR en diagnose.
Jeg vil anbefale deg å la de tanker og følelser som kommer som et resultat av å ha blitt diagnostisert, få lov til å komme. Selv om det ikke endrer hvem du er å få en depresjonsdiagnose, så er det forståelig at det vekker vonde følelser i deg. Det er naturlig å ønske å slippe, forståelig at dette kjennes som noe vondt og vanskelig.
Jeg legger også ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.
Vennlig hilsen fra psykologen