Spørsmål
Hei. Jeg går nå siste året mitt på bachelor, og skal snart videre på master. Jeg har tidligere (ca. 3 år siden) hatt problemer med depresjon og angst, men etter behandling så ble jeg friskmeldt. Når jeg begynte å studere fikk jeg en skikkelig opptur, og valgte derfor å ta på meg mye verv og frivillig arbeid. Jeg har nå sagt at jeg skal slutte i alle verv til masteren fordi jeg har følt meg overvelda siden november. Nå har jeg bare dette halvåret igjen med verv men føler meg skikkelig overveldet, og begynner å føle meg mye trist og håpløs. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, fordi jeg kan ikke slutte før de har valgt nye inn i styrene. Jeg vurderer litt å si d til legen min, men jeg vil ikke være deprimert igjen, og føler at hvis jeg sier det til han så kommer hjernen min til å akseptere at jeg er det også må jeg gjennom lang behandling igjen. Jeg vil heller finne andre måter å komme meg utav det på, men vet bare ikke hvordan.
Fagperson svarer
Det høres ut som om stresset kan ha bygget seg opp over litt tid og det har blitt litt mye for deg. Høres lurt ut å ta en vurdering på hva du ønsker deg i fremtiden mtp verv! Kanskje du kan forsøke å redusere litt på hvilket oppgaver du skal løse i disse styrene nå siste halvåret?
Ta signalene på alvor
Det er lurt å ta signalene på alvor når du har det slik. Det virker som du hadde godt utbytte av behandling for tre år siden? Min første tanke er at det kanskje er noen viktige tiltak herfra du kan fokusere på nå mtp å håndtere tristhet og håpløshet? Det er lurt å ha noen aktive tiltak å ty til, slik at du ikke blir "ventende" på at angst eller depresjon kommer.
Unngå passivitet
En vanlig felle når man føler seg overveldet, trist eller håpløs er at man blir passiv. Dette kan innebære å skjerme seg mye fra folk, sosiale aktiviteter, trening, annet som vanligvis gir deg noe. Dette kan fort gi en dobbelt-negativ effekt; For det første mister du påfyllet aktivitetene kan gi, for det andre frigjør du veldig mye tid til å tenke og gruble på det som er vanskelig hvilket kan forsterke de vonde følelsene. Jeg vil derfor anbefale at du er ganske bevisst på hvordan du balanserer dagene dine, slik at du gir deg selv et godt og meningsbærende innhold, fremfor å unngå aktiviteter.
Snakke om det
Noen ganger kan det gjøre godt å snakke om det, og sette ord på hva du føler. Dette kan være ovenfor legen, men også med nettverket ditt. Jeg tenker at støtte på valg og hvordan du kan ivareta deg selv kanskje ha den motsatte effekten av det du frykter. Nemlig at du unngår at det vokser seg stort i tankene dine, og du kan få tilbakemelding om at det kan være ganske så vanlig å ha noen slike perioder i løpet av et krevende studie.
Legger også med artikkel om å mestre depresjon. Jeg tenker at rådene her absolutt også kan brukes forebyggende. Ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen psykologen