Hei! Jeg lurer på noe. Jeg får ofte høre fra både foreldre og behandlere at det virker som jeg er vant med å leve med psykose og angst lidelse. Jeg sliter med å skjønne om dette er positivt eller negativt? Hva menes med når psykologer spør om "men er du vant med å leve med dette nå?". At det ikke er så akutt lenger liksom? Takk for svar
Forstår godt at du undrer deg over dette spørsmålet, fint at du skriver inn til oss! Jeg tror det er lurt for deg å sende spørsmålet tilbake til personen som har spurt deg. "Hva mener du egentlig med blitt vant til?" eller "jeg forstår ikke helt hva du mener, kan du forklare mer..". Det er alltid bedre å be om at noen utdyper spørsmålet, enn å forsøke å svare når man kan tolke det i flere retninger.
En måte å forstå spørsmålet på, er at de spør om du nå har tilpasset deg å leve med symptomene, plagene du har? Om det har blitt "enklere/mindre strevsomt" å håndtere vanskene, selv om det på en måte er like vondt. Litt vanskelig for meg å svare, men som sagt oppfordrer jeg deg til å be den som spør deg om å utdype. Da blir det enklere for deg å forstå hva de mener, og å faktisk svare på det de spør om.
Fint å høre at du engasjerer deg i din helse! Lykke til!
Vennlig hilsen
Psykologen i SiO