Spørsmål
Har sosial angst rundt gutter selvom jeg er 24 år gammel. Dette er veldig pinlig, fordi jeg blir som en pubertal 16 åring rundt gutter og virker som allw andre kan snakke med gutter. Og da mener jeg ikke romantisk, men det å snakke med gutter på er gruppearbeid i klassen er ekstremt vanskelig. Jeg blir varm, føler meg liten, får panikk og vil dø. Glemmer ord og vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Unnviker klassen av og til hvis det er gutter der. Dette gjør at jeg går glipp av hyggelige vennskap med de guttene i klassen. Får så høy angst, blir varm og skjelver. Får en skikkelig angst reaksjon. Og desto verre blir den hvis jeg liker en gutt. Og jeg havner ofte i misforståelser fordi jeg har kraftig sosial angst, fordi det er jo sånn noen blir når de er forelsket så da blir jeg enda reddere. Redd for at en gutt tror jeg liker de når jeg ikke gjør det. Redd for å rødme. Unnviker klasserommet. Hva kan jeg gjøre for å komme over denne «snakke» frykten med gutter?
Psykolog og sosionom svarer
Hei
Så trist at denne frykten for å snakke med gutter, hemmer deg i sosiale settinger og at du kjenner at du går glipp av sosial kontakt. Det høres ut som at du i tillegg bruker mye tid på å skamme deg over at du reagerer slik du gjør. Denne skammen er med på å opprettholde angsten. Så et tips er å forsøke å møte deg selv med aksept og empati. Det har blitt slik for deg at du har bygget opp en slik frykt, sånn er det for deg. Hva kan du nå gjøre for at den ikke skal hindre deg slik den gjør nå?
Sosial angst er den vanligste angsttypen og mange kjenner seg nok igjen i dette du beskriver. Det er mye du selv kan forsøke å gjøre for å jobbe med dette. Her er en videoserie fra en psykolog som snakker om hvordan du selv kan jobbe med denne sosiale angsten. Hovedpunkter her, er å forstå angsten og hva som opprettholder den. Videre er det viktigste å øve på å være i disse situasjonene.
Angst er en tilstand som motiverer deg til å unngå det du synes er ubehagelig og er redd for. For å overvinne angsten, må du trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg unna. Du kan for eksempel ta initiativ til en samtale med nye mennesker/gutter. Hvis du kjenner at det blir vanskelig, så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du må godta at du blir nervøs. Det er vanlig at du opplever deg selv nesten som gjennomsiktig, at andre kan se hvor nervøs og redd du er. Dette er ikke tilfelle. Andre mennesker vet ikke hva som skjer inni deg. Dessuten kan nervøsitet også ses på som at du bryr deg, gjerne vil gi et godt inntrykk etc. Dette er helt naturlig for oss mennesker.
Husk at vi har lite kontroll på andre menneskers tolkninger og forståelse. At du er redd for at en gutt kan tror du er interessert, når du egentlig ikke er det, hjelper deg lite. Vi kan ikke styre vår atferd ut fra hva vi tror andre mennesker tenker eller skal tenke. Dersom en gutt tror du er forelsket, hva kan skje? Kanskje han ber deg ut å date? Kanskje han tar det som et kompliment? Uansett, mitt tips til deg er å flytte fokus tilbake til deg selv. Du vet at det handler om nervøsitet og ikke forelskelse, så vær trygg i det.
Husk at når du holder på å øve deg, må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart å utfordre deg med å tåle nervøsiteten, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna. Det vil være ubehagelig, men jo tryggere du blir i situasjonen, jo mer vil du klare å være deg selv og ubehaget vil gradvis gi slipp.
Ta gjerne kontakt med samtaletilbudet i din studentsamskipnad, dersom du ønsker hjelp til å utfordre frykten din.
Lykke til og heia deg!
Vennlig hilsen Psykologen og Sosionomen