Spørsmål
Hei jeg og typen har vært sammen nå i 18 måneder. Har vært innen psykiatri i gjennom livet, tidligere påvist borderline. Men har også separasjons angst. Tidligere har jeg vært med mange menn også videre for å fylle tomrommet. Men det ble bedre etter en stund med mye hjelp. Også ble jeg sammen med han jeg er nå. Men kjenner trangen til å snakke med andre menn, menn jeg har fått oppmerksomhet tidligere. Men jeg elsker typen, det bare virker som når jeg er alene så blir jeg så deppa. Og jeg er redd for at jeg kommer til og ødelegge forholdet med han.. Jeg har også følt på mye negative følelser i det siste, og redd for at diagnosen skal komme tilbake. Også er jeg blitt forkjøla.. og jeg har muligens betennelse i kroppen men legene vet ikke. Di har tatt alle tester men finner ikke noe. Ny jobb har jeg og så får ikke dekket fraværet om jeg må snakke me psykolog. Føler alt er litt håpløst for øyeblikket. Sitter med mye kaos i hodet, på det verste selvskading.
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Psykolog svarer
Det høres ut som du står i en veldig vanskelig situasjon akkurat nå, med mange utfordringer både følelsesmessig og fysisk. Jeg skjønner at det kan føles overveldende. Det er veldig bra at du satte deg ned for å skrive til oss, og jeg håper jeg kan bidra med noe som kan være nyttig for deg.
Først og fremst vil jeg si at det er helt naturlig å føle seg usikker og overveldet når man har en historie med psykiske utfordringer og står i krevende livssituasjoner. Din frykt for at tidligere diagnoser eller mønstre skal dukke opp igjen er forståelig, spesielt når ting virker kaotisk og ukontrollerbart. Men det faktum at du er klar over dette og ønsker å gjøre noe med det, viser styrke og innsikt.
- Snakk med kjæresten din: Selv om det kan føles vanskelig, kan det være nyttig å dele noe av det du går gjennom med partneren din. Åpen kommunikasjon kan ofte styrke forholdet, og det kan hjelpe deg å føle deg mindre alene. Du kan forklare hvordan du føler, og kanskje be om støtte uten å føle at du må dele alt på én gang.
- Håndtere trangen til oppmerksomhet fra andre: Det du beskriver, kan være en måte å håndtere følelsen av tomhet eller ensomhet på, spesielt når du føler deg deppa eller når separasjonsangsten blir trigget. Det kan være nyttig å identifisere de underliggende følelsene som driver dette, som kanskje handler om usikkerhet, ensomhet, eller en frykt for avvisning. Kanskje du kan prøve å finne andre måter å fylle tomrommet på, som ikke innebærer å søke oppmerksomhet fra andre menn. Dette kan være aktiviteter eller hobbyer som gir deg glede, eller bare det å prøve å være mer til stede i deg selv.
- Selvomsorg og grensesetting: Det høres ut som du har mye stress i livet akkurat nå med ny jobb, forkjølelse og betennelse, i tillegg til det følelsesmessige presset. Det kan være lurt å fokusere på å ta vare på deg selv, både fysisk og mentalt. Det er også viktig å huske på at kroppen din trenger tid til å restituere seg, spesielt når du er forkjølet og kanskje har en betennelse. Selv om du ikke får dekket fraværet fra jobben for psykologtimer, kan det likevel være viktig å se etter andre måter å få støtte på. Noen ganger finnes det gratis eller rimelige lavterskeltilbud, inkl samtaletilbudene i samskipnadene, som kanskje kan være et alternativ.
- Bekymringer om tidligere diagnoser: Det er forståelig at du er redd for at borderline-diagnosen eller andre mønstre fra fortiden skal dukke opp igjen. Det kan være nyttig å tenke på hvilke verktøy og mestringsstrategier du har lært tidligere, og prøve å bruke dem nå. Det kan også være lurt å kontakte en fagperson selv om det virker vanskelig med tanke på jobb. Kanskje finnes det psykologer eller rådgivere som har fleksible timer, eller du kan utforske digitale løsninger som kan gi deg støtte uten å kreve fravær fra jobb.
- Håndtering av negative følelser og selvskading: Hvis du føler at selvskadingstankene blir for intense, er det viktig å ha en plan på hvordan du kan håndtere dem. Dette kan innebære å fjerne ting som kan utløse selvskading fra omgivelsene dine, eller å bruke distraksjonsteknikker som å gjøre noe fysisk (gå en tur, trene lett) eller kreativt (tegne, skrive). Noen finner også det nyttig å ha noen de kan kontakte i de vanskeligste øyeblikkene.
- Finn små lyspunkter i hverdagen: Når ting føles håpløst, kan det hjelpe å fokusere på små, positive ting i hverdagen. Dette kan være noe så enkelt som en god kopp te, en hyggelig telefonsamtale med en venn, eller å gå en liten tur ute. Små gleder kan bidra til å lette på følelsen av kaos og hjelpe deg å bygge opp litt mer positiv energi.
Helt til slutt, husk å fokusere på det som du kan kontrollere. Når livet føles kaotisk, kan det være nyttig å fokusere på små ting du har kontroll over. Dette kan være rutiner, som å legge deg til fast tid, spise regelmessig, eller ta korte pauser i løpet av dagen. Små handlinger kan gi en følelse av struktur og trygghet når alt annet virker usikkert.
Ved å gjøre noen små skritt i denne retningen, kan du sakte, men sikkert finne mer balanse i hverdagen din. Husk at det er en prosess, og du trenger ikke bærer dette alene. Hvis du skulle trenge noen å snakke med på campus så har de ulike studentsamskipnadene tilbud om samtaler. Sjekk ut de ulike studentsamskipnadenes samtaletilbud om hvordan du kan få kontakt.
Ønsker deg masse god bedring, og lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen