Spørsmål
Hei! Jeg begynte på en bachelor for 5 uker siden ca. Jeg sliter med å forstå pensum å følge med i forelesninger. Jeg har med meg mange traumer fra tidligere i livet og merker at jeg har dårlig konsentrasjon. Jeg føler at jeg ikke får med meg noe særlig av det jeg leser og at jeg ikke klarer å forstå pensum. Jeg sliter med å koble meg på, og det føles ofte helt tomt i hodet mitt. Når jeg skal gjengi det jeg har lært så klarer jeg det ikke. Kan traumer gjøre noe med konsentrasjonen slik at man ikke lærer på samme måte som før? Jeg har alltid vært skoleflink og hatt god forståelse, men jeg føler jeg har mistet det. Jeg synes ikke det er noe gøy å studere siden jeg ikke forstår pensum, og jeg vurderer å slutte på studiet. Jeg føler jeg har blitt dummere med årene. Er det slik at man mister læringsevne når man har opplevd traumer?
Psykolog svarer
Jeg er glad for at du skriver inn til oss og at du stiller spørsmål om dette, i stedet for å konkludere for eksempel med at du er dum. Traumer og belastninger som barn, preger de fleste igjennom livet i ulik grad. Ofte har en i barndommen holdt seg flytende og hatt fokus på å "komme seg igjennom". For deg som har fått det til på skolen, har det vært beskyttende for din utvikling.
En ny utviklingsfase som student
Mange som blir studenter opplever å få et nytt blikk på seg selv og sin barndom. Det er en stor sorg å ta inn at du ikke fikk den barndommen du skulle hatt. Det kan være mange følelser som vekkes, som tristhet over det du ikke fikk, sinne over at noen sviktet deg eller skadet deg, skam over at det hendte deg, skyld, forakt for noen involverte eller for noen kan de også kjenne selvforakt osv. I tillegg kan følelsene klumpe seg sammen, og en kan ende opp med å kjenne seg engstelig eller nedstemt.
Hukommelse og innlæring
Det finnes forskning som knytter opplevde traumer til vansker med innlæring. Konsentrasjon og oppmerksomhet er komplekse kognitive prosesser. Disse kan svikte når vi har vanskelige følelser og når vi ikke er tilstede her og nå.
Hva kan du gjøre nå?
1. Aksepter dine egne følelser og reaksjoner. Forsøk så godt du kan å møte deg selv på en god måte, ved å validere (eller bekrefte) at du har de følelsene og reaksjonene du har på tidligere traumer.
2. Ikke si til deg selv at du er dum, eller skrem deg selv med at du har mistet læringsevnen. Dette er slik du har det her og nå, det varer ikke for alltid. Du trenger selvomsorg!
3. Støtt deg til en du stoler på. Vet noen av dine nære om hva du har vært igjennom? Er det noen du stoler på kan åpne deg opp for å få støtte fra? Det å ikke være alene om det en strever med er som regel hjelpsomt.
4. Forsøk å øve deg på å ha oppmerksomheten på det du gjør akkurat nå. Noe som kan hjelpe er å sette av tid til å gå inn i tidligere vanskelige opplevelser og følelser, så kanskje du kan oppleve noen flere pauser også.
5. Hva trenger du slik som du har det nå? Hvordan kan du få ro til å finne tilbake til mestring og læringsglede? Trenger du å bearbeide dine tidligere opplevelser?
Studentsamskipnadene har gode kurs og samtaletilbud. Sjekk ut hva din samskipnad kan tilby deg.
Jeg heier på deg <3 og håper du også heier på deg selv. Du fortjener virkelig å ha det godt.
Vennlig hilsen fra psykologen